Reforhandlet bærekraftslån for 1,5 milliarder kroner – mener at internasjonale modeller ikke passer i Norge

Like før jul reforhandlet matprodusenten Nortura bærekraftslinkede lån for 1,5 milliarder kroner med DNB, Nordea, Danske Bank og Sparebank 1-SR Bank. 

Konserndirektør økonomi og finans i Nortura, Henrik Frisell, mener at Norturas utslipp ikke kan beregnes med modellene fra Europa.

– Hvis vi skulle brukt beregningsmodellene som er basert på internasjonalt landbruk så ville det ikke vært representativt for matproduksjon i Norge, sier han til Bankshift.

Han viser til livsløpsanalyser laget av Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) for alle deres dyreslag, som er basert på et bredt spekter av bærekraftsindikatorer - deriblant global oppvarming, naturmangfold, vannforbruk og eutrofiering. 

– Disse viser at utslipp fra Norturas kjøttproduksjon ligger på en tredjedel av gjennomsnittlige internasjonale tall, sier Frisell.

Norsk klimakalkulator

Stort sett beregner norske banker utslippene til kundene ved hjelp av internasjonale anerkjente bærekraftsmodeller.

Et samlet landbruk har utviklet en egen klimakalkulator som skal treffe det norske landbruket bedre. Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over muligheter for klimagasskutt og økt opptak av karbon på gårdsnivå. Hvilke klimagrep som passer, varierer fra gård til gård.

– Gårdene i Norge er ofte familieeid, og vi har helt andre standarder for dyrevelferd en det som er vanlig i Europa og USA. Vi har en langt lavere preventiv bruk av medisiner og antibiotika. Vi driver og med aktiv avl for å få en ku med lave metanutslipp. I tillegg bruker vi såkalte kombikuer, det vil si at vi får melk og kjøtt fra samme dyr. Dette er blant faktorene som gjør at internasjonale beregningsmodeller ikke passer i Norge, mener Frisell. 

God dialog med bankene

Med bærekraftberegningene som er tilpasset norsk landbruk i bunn tok Nortura initiativ til dialog med de fire bankene. Sammen kom de frem til nye nøkkelindikatorer (KPI) som vil bli fulgt opp årlig. Oppnåelse av målsettingene vil gi positivt utslag på rentemarginen, mens manglende måloppnåelse gir tilsvarende negativt utslag.

– Vi satser tungt på bærekraft og har brukt mye ressurser på å finne ut hvordan vi skal sette mål og oppnå dem. Det er kunnskap som vi må lære opp bankene med og vi oppfatter den dialogen som god, forklarer Frisell.

Jobber med å finne gode nøkkelindikatorer

Nortura har tre bærekraftområder som de jobber med; matsvinn, karbonavtrykk og dyrevelferd.

– Hvordan kan dere måle dyrevelferd?

– For gris er for eksempel halesår og kort hale en nøkkelindikator. Hvis griser kjeder seg eller ikke har det bra på andre måter, så begynner de å bite hverandre i halen. Derfor er det en god indikator på om de trives, svarer Frisell.

Frem til 2030 har Nortura også satt et mål om å kutte matsvinn med 80 prosent. Det er et mål de nådde i 2023.

– Hvordan er det å komme til bankene med nøkkelindikatorer som dere selv har funnet?

– Vi oppfatter at bankene er enig i at nøkkelindikatorene vi har funnet gjør at vi kvalifiserer til bærekraftslinkede lån, svarer Frisell.