Grønn nisje med potensial

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Det ferske fintech-selskapet Netto, med Airthings-gründer Erlend Bolle i spissen, mener å ha laget et verktøy som kan hjelpe bankene med den tøffe oppgaven å gjøre utlånsporteføljene grønnere enn hva de er i dag.

Å få styring på såkalte finansierte utslipp (scope 3) vil være en absolutt nødvendighet, hvis bankene skal klare å nå målet om netto nullutslipp i 2050.

– Utfordringen for bankene når EUs klimakrav slår til med full kraft, er at de må begynne å drive en netto null-strategi for sine kunder. Det er i utlånsporteføljen bankene må få til en endring. Bankvirksomhet i seg selv fører ikke til gigantiske utslipp, sier Bolle.

Netto-gründeren beskriver selskapets rolle som en digital energirådgiver til banker. Gjennom plattformen til selskapet kan en bank finne ut om næringseiendommene i porteføljen kvalifiserer til grønne lån. Hvis ikke, kan man ved hjelp av plattformen finne ut hvilke investeringstiltak som er de mest effektive for å gjøre om «brune» lån til «grønne».

Hvorfor er dette interessant? 

Ifølge SSBs statistikk er lån til næringseiendom den klart største bolken i bedriftsmarkedet. «Omsetning og drift av fast eiendom» står for utlån på 934 milliarder kroner, mens «Utvikling av byggeprosjekter» er på 171 milliarder. Totalt cirka 1100 milliarder kroner.

– Om sluttmålet er lavere utslipp, er det logisk å begynne med de delene som koster mest eller bruker mest. Siden næringseiendom utgjør en så stor del av utlånene, har vi valgt det største problemet først. Det vil gjøre det lettere å få innpass hos bankene, sier Bolle.

Ifølge Netto er det bare mellom tre og fire prosent av disse lånene som er grønne.

En av de største utfordringene for bankene er å finne faktiske tall på utslippene. Datakvaliteten på hvordan finansierte klimagassutslipp måles defineres gjerne med en score definert av PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials), en organisasjon som blant annet veileder finansindustrien på scope 3-rapportering.

Scoren for datakvalitet går fra en skala på 1-5, der 1 er best. Erlend Bolle og Børge Astrup anslår at norske banker i dag så vidt ligger over den aller laveste scoren på 5.

Et godt eksempel på hvorfor bankene befinner seg i bunnsjiktet på den skalaen, omtalte BankShift i mars i år, da det kom frem at DNB ikke hadde rapportert finansierte utslipp i årsrapporten for 2023.

– Når vi skal rapportere på absolutte utslipp fra utlånsporteføljen vår, så vil vi måtte modellbasere mye av det, det vil si benytte oss av estimater og gjennomsnittsverdier. Vi jobber med å forbedre metodene våre slik at det vi rapporterer er av høyest mulig kvalitet, sa fagleder for bærekraft i DNB, Line Asker til BankShift.

– Å rapportere kun på egne utslipp ville være meningsløst, kontret leder for bærekraft i Sparebank 1 SNN, Ragnhild Dalheim Eriksen, som i likhet med andre norske regionsbanker valgte å rapportere modellbaserte utslipp for utlånsporteføljene.

Nettos mål er å ta bankene bort fra disse modelltallene og over på mer faktiske tall over utslipp. Tanken er at banken da kan incentivere låntakerne til å gjennomføre tiltak som gjør at en eiendom kan så status som grønn og dermed bedre lånebetingelser. En bonus for banken er at jo grønnere utlånsporteføljen blir, jo bedre blir bankens egne muligheter til å ta opp lån med gode betingelser i markedet.

Hva er konsekvensen? 

I det store perspektivet er det åpenbart at bankene må skaffe seg grønnere utlånsporteføljer, og det ganske så raskt.

Er det noe de fleste banker er kapable til å gjøre på egen hånd? Kanskje, om det hadde vært den eneste klimarapporteringsoppgaven, men slik er det jo ikke. ESG-rapportering handler om veldig mye mer. Og det kommer på toppen av KYC, AML og terrorfinansiering og mye annet som også krever betydende ressurser.

Alt er viktig for at en bank ikke skal få problemer med kjernevirksomheten, men det er ikke en del av kjernevirksomheten, og da pleier de lærde å si at man skal ta hjelp av andre.

Her ligger det betydende muligheter for norske fintech-selskaper som finner den riktige nisjen. Det er FinShift overbevist om.

Det bør kanskje tillegges at vi her mener fintech-selskaper i en litt utvidet betydning. Det er mer selskaper som leverer teknologi til finansbransjen, og som i relativt liten grad er avhengig av konsesjoner eller godkjennelser fra Finanstilsynet.

– Vi vet at vi er en liten puslespillbrikke i et stort rapporteringssystem. Men akkurat den lille brikken skal vi sørge for å vi er best på, sier Erlend Bolle.

Det kan være en vinneroppskrift for flere.

Relaterte saker

→ (+) Skal gjøre lån for 1000 milliarder grønne: – Vi begynner med det største problemet først
→ (+) Dette er de røde flaggene ESG-analytikeren ser etter hos bankene
→ (+) Storbank kaller klima­rapportering brukt av DNB for meningsløs

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.