FINSHIFT | ANALYSE

Kortgigantenes virkelige trøbbel

EU har begrenset formidlingsgebyrene til Visa og Mastercard. Slik er det ikke i USA og Storbritannia. Begge steder pågår nå gruppesøksmål som kan bli veldig dyre for kortgigantene.  

Visa Mastercard betalingskort
Publisert

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Visa og Mastercard risikerer å måtte betale mer enn fire milliarder pund, drøyt 56 milliarder kroner, for å ha krevd altfor høye formidlingsgebyr (multilateral interchange fees også kjent som MIFs) i Storbritannia.

Det ble kjent i forrige uke da britenes svar på Konkurranseklagenemnda, The Competition Appeal Tribunal, godkjente et kollektivt søksmål fra hundrevis av britiske bedrifter som ønsker kompensasjon for å ha betalt ulovlig høye gebyrer på korttransaksjoner i perioden juni 2016 til juni 2022.

«Vi ser frem til at dette viktige kravet nå får fortsette i rettssystemet, til tross for de siste to årenes forsøk fra Mastercard og Visa på å nekte britiske bedrifter en rak og effektiv vei til rettferdighet gjennom Konkurranseklagenemnda», uttalte Jeremy Robinson, partner i advokatfirmaet Harcus Parker, som representerer saksøkerne.

Mastercard er ikke helt uventet av en annen mening. I et svar til nettavisen Payments Cards & Mobile skriver selskapet: «Vi bestrider grunnlaget for dette kravet. Bedrifter får en reell verdi når de velger å betale med kort som er utstedt i vårt nettverk».

Beslutningen kommer bare drøyt to måneder etter Mastercard og Visa gikk på en smell i et parallellfall i USA, som har holdt på helt siden 2005.

Der var selskapene klare til å inngå et forlik på 30 milliarder dollar og gå med på å redusere formidlingsgebyret butikkene må betale for å bruke selskapenes kreditt- og debetkort.

Dommer Margo Brodie ved den føderale distriktsdomstolen i Brooklyn, New York, var av en annen mening. I slutten av juni avviste hun forliket. I konklusjonen på 88 sider mente dommeren at de cirka seks milliarder dollar i årlige besparelser butikkene kunne forvente som følge av forliket var «latterlig lave» sammenlignet med de omtrent 100 milliardene som de betalte i avgifter til Visa og Mastercard i 2023.

Ifølge forliket skulle gebyrene, som er på 1,5–3,5 prosent av prisen, ha gått ned med 0,04 prosentpoeng i tre år, det skulle ha blitt innført et gebyrtak i fem år samt økte muligheter for butikkene å flytte over kostnadene på kundene.

I likhet med det britiske søksmålet er begge selskapene misfornøyde med beslutningen og mener at et forlik ville være det beste for butikkene. På motsatt siden ble avgjørelsen mot med glede siden mange kjøpmenn og handelsorganisasjoner har motsatt seg forliket.

Hvorfor er dette interessant? 

Kortgiganter og gebyrer er langt fra en ukjent utfordring også her til lands.

Det er jo selve kjernen i striden mellom Visa og BankAxept som har pågått under vinteren og våren. Og der dagligvarehandelen har hevdet at det ville koste bransjen milliardbeløp hvert år hvis BankAxept skulle forsvinne som betalingsalternativ.

Det finnes imidlertid en ganske så viktig forskjell mellom målene i USA og Storbritannia og EU/EØS-området. EU innførte et tak på formidlingsgebyrene for snart ti år siden. I Norge ble Forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger innført 1. september 2016 og siden da har formidlingsgebyret vært på 0,2 prosent ved debetkorttransaksjoner og 0,3 prosent for kredittkortbetalinger.

Hva er konsekvensen? 

Med tanke på at den amerikanske rettsprosessen har pågått siden 2005, skal man kanskje ikke forvente seg en snarlig løsning på den saken etter at dommeren underkjente forliket. Og selv om det britiske gruppesøksmålet kanskje ikke trekker ut i tid like lenge, vil nok heller ikke den saken være løst med det første.

Skulle det mot all formodning bli en rask avklaring som går mot de to gigantene, har begge selskapene råd til å betale for seg.

Vi snakker om to veldig lønnsomme selskaper. Etter årets tre første måneder, som er Q1 for Mastercard og Q2 for Visa, hadde begge en inntektsmargin på rundt 50 prosent (47 for Mastercard og 53 for Visa, for å være presis) Kvartalsgevinsten var på henholdsvis 3,0 og 4,7 milliarder dollar.

Det er jo mulig at det bidrar til at noen synes gebyrene er litt for høye.

Relaterte saker

→ Mastercard og Visa må takle søksmål på fire milliarder pund for formidlingsgebyr (Payments Cards & Mobile)
→ Amerikansk dommer avviser forlik på 30 milliarder dollar for Visa og Mastercard (Reuters)
→ Dommer mener Visa og Mastercard kan sannsynligvis håndtere mye større forlik (Reuters)

Likte du denne saken. Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.