FINSHIFT | ANALYSE
Stabile tall på vei mot ny toppnotering
Mye taler for at norske folkefinansiering klarer å holde fast ved tradisjonen å bli litt større for hvert år.
Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.
Hva er saken?
Etter første halvår i år har norske folkefinansieringsselskaper lagt til rette for litt over 1,2 milliarder kroner i lån, emisjoner, donasjoner og belønninger.
Det viser tall som BankShift har samlet inn fra selskapene.
Sammenlignet med tidligere statistikk, har det skjedd en stor endring. Lån privatpersoner er blitt borte. Dette etter at Finanstilsynet og Finansdepartementet etter noen runder i fjor vår til slutt kom frem til at for å få yte lån med pant i bolig må man ha konsesjon som finansforetak. Det kan ikke privatpersoner få. Dermed måtte Perx skifte kurs på virksomheten.
Hvorfor er dette interessant?
Bortsett fra Perx’ bytte fra privatpersoner til bedrifter på låntakersiden, er det meste «business as usual» i halvårstallene.
Lånebasert folkefinansiering er fortsatt klart størst, aksjebasert folkefinansiering kjemper på og nordmenns vilje til å donere penger er omtrent på samme nivå som tidligere.
Det mest overraskende, er nok at bransjen rusler på som vanlig uten å la seg påvirke av ytre omstendigheter i noe særlig grad.
Nyboligbyggingen har nesten stoppet opp, men det er likevel ikke noen mangel på eiendomutviklere som ønsker å låne penger. At renten de må betale har gått opp, grovt regnet, fra 10 til 15 prosent, har ikke lagt noen demper på lånelysten. (At bankene på de nivåene sier nei til flere prosjekter bidrar selvfølgelig til at den som trenger penger går dit pengene fortsatt finnes.)
Fjorårets skandale rundt Monio viste at det er lite som skal til før ting går skikkelig skeis. Men at Monio gikk under på grunn av feilgrepene ser ikke ut til å ha skadet bransjen.
Ingen av de andre selskapene ble tatt i å ha slurvet med risikovurderingen av låneobjektene sine, og selv om alle selskaper nå melder om økt mislighold, er det fortsatt ikke veldig høyt. Det er det på omtrent samme nivå som norske småbankers, det vil si på rundt fire prosent.
Det ser ut til å være noe folkinvestorene lever fint med. Men om det er et resultat av nøye gjennomtenkt risikokalkulering eller drømmer om høy avkastning, tør FinShift ikke helt å avgjøre.
Aksjebasert folkefinansiering har ikke den samme muligheten å lokke med tosifret avkastning på pengene i løpet av et par år. Emisjoner har ikke det korte perspektivet. Viljen til å være engleinvestor i det lille, er det likevel mange nok som vil være.
Man skal ikke undervurdere drømmen om kunne ende opp som en av de aller tidligste investorene som treffer blink. (Se neste post)
Med emisjoner for 241 millioner i første halvår taler mye for at også Dealflow og Folkeinvest klarer å nå samme nivå som i fjor. Dealflow reddet den første halvdelen med to store emisjoner på 40 og 60 millioner kroner. Folkeinvest varsler at de har flyttet noe større emisjoner til høsten.
Hva er konsekvensen?
At folkefinansieringsbransjen nok klarer å holde liv i den ubrutte rekken av stabler som blir litt større for hvert år.
Når over halvparten av selskapene kommer med optimistiske tilbakemeldinger om et bedre andre halvår, taler mye for at 2024-stabelen til slutt ender på 2,6-2,7 milliarder.
Skulle Vedum og Finansdepartmentet mot all formodning klare å få gjort noe med den sterkt forsinkende innføringen av det nye folkefinansieringsregelverket i løpet av høsten, kan det gi ytterligere en uventet bonus på sluttresultatet.
Relaterte saker
→ (+) Slik gikk det for norsk folkefinansiering i første halvår