KARRIERE
Bærekraftsjefen går av etter uenigheter om organisering i Sparebank 1 Sør-Norge
Storbanken sprer teamet som jobber med bærekraft utover i organisasjonen. Bærekraftsdirektør Jørund Buen er så uenig i avgjørelsen at han forlater banken etter seks år.
Publisert
Sist oppdatert
– Før jeg begynte ble bærekraft håndtert av kommunikasjonssjefen, og man hadde verken strategi eller policier. Folk gjorde en god jobb, men det var ikke noe spesielt fokus på klima eller sosial bærekraft. Her har det vært store endringer på seks år, sier Jørund Buen, avtroppende bærekraftsjef i Sparebank 1 Sør-Norge.
Det er den ferske organisatoriske endringen i storbanken som er bakgrunnen for avgangen. Overskriftene har handlet om halvering av konsernledelsen og kutt av 150 stillinger, men banken har også bestemt at teamet som jobber med bærekraft skal spres utover i ulike forretningsdivisjoner og rapportering.
– Jeg tror at den banken jeg forlater er veldig godt satt opp til å håndtere de endringene som kommer. Det er gode folk i andrelinjen som håndterer dette, og det er en forutsetning for å håndtere det grepet ledelsen nå gjør. Dette er team som har jobbet med bærekraft i mange år, erfarne folk som har jobbet inn mot linjen tidligere.
Endringen er først og fremst den organisatoriske plasseringen av ressursene, og de enkelte vet godt hva arbeidsoppgavene består i, understreker han.
– Jeg er uenig i organiseringen og tror ikke den er optimal, men sånn er det av og til i en organisasjon. Det er arbeidsgivers rett til å gjøre de grepene de mener er nødvendige, og da tar jeg konsekvensene av det, sier Buen.
Hva bør banker gjøre?
Den avtroppende direktøren vil ikke gå ytterligere inn på detaljene rundt uenigheten overfor BankShift.
– Men hvis man er i en annen bank, hvilke refleksjoner bør man gjøre seg? spør han retorisk, og svarer:
– Med de reglene som kommer på risikostyring og tverrgående regler som grønnvaskingskrav og åpenhetskrav, kan man spørre seg om man har en organisasjon som er satt opp for å håndtere det. Klarer man å håndtere kravene til risikostyring, har man riktig kompetanse, og er man satt opp godt for å samarbeide om tverrgående utfordringer? Grønnvasking rammer jo både nettsider, rapportering, markedsføring og produktnavn, mange deler av en finansinstitusjon, i tillegg til hva døtre, som for eksempel eiendomsmegling, holder på med, påpeker han.
Flere banker gjør nå kostnadskutt, i stor grad gjennom slanking av staben.
– Da må man vurdere hvor man skal kutte. Kutter man i disse funksjonene, hva går man glipp av på den andre siden, og har det også noen potensielle kostnader? Det ville jeg vært opptatt av, sier Buen.
Han påpeker at mindre banker har bærekraftansvarlige som gjør jobben på deltid, og gjerne har en liten avdeling på risikostyring.
– Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg rasjonaliserte noe av dette, i lys av de kravene som kommer nå. Det kommer litt senere for mindre banker, men det går ikke bort. Jeg ville vært forsiktig med å nedskalere dette for kortsiktig gevinst.
Flere fronter
For det er et ras av nye krav som treffer bankene, før eller siden. Et eksempel er rapportering.
– Nå skal jeg møte revisor for å diskutere bærekraftrapporten, og han har samme inkvisitoriske tilnærming som på finansiell rapportering. Det er noe helt annet enn i 2020, en stor endring, sier Buen.
Overgangsrisiko og fysisk risiko var også ganske ukjente begreper i bankverdenen i 2020, forteller han. Nå er dette noe bedriftsrådgivere har et aktivt forhold til.
I tillegg har åpenhetsloven kommet, som setter preg på eksempelvis lånesaker, og det vil fremover stilles mye tøffere krav til risikostyring innen bærekraft i banksektoren.
– Her kommer EBA med retningslinjer som gir helt andre krav til hvordan man kartlegger, overvåker og håndterer risiko, særlig på klima- og miljøområdet. I dag oppfattes dette som en oppskalering av kravene, men man er jo ikke uforberedt heller, for bankene har skalert opp risikostyringen de siste årene, sier Byen.
Det kommer også endringer i markedsføringsloven knyttet til grønnvasking. Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA har kommet med anbefalinger på dette området.
– Banken har allerede blitt mye mer bevisst på grønnvasking og kan nå kjøre bærekraftrapporten gjennom kunstig intelligens for å bli oppmerksom på hvordan vi kan være mer ærlige og transparente. Det er nok særlig en utfordring bransjen står overfor nå: man vil kommunisere enkelt overfor kundene, men bruker kanskje ord som ikke nødvendigvis passerer grønnvaskingstesten uten videre, mener Buen.
Neste kapittel
I løpet av de seks årene Buen har vært bærekraftsdirektør, har fire banker blitt til én. Han begynte i SpareBank 1 Buskerud Vestfold, som akkurat hadde fusjonert med SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg. Den fusjonerte så med Telemark og Modum, før sammenslåingen med SR-Bank som formet Sparebank 1 Sør-Norge.
– Jeg er spent på hva som blir neste sted. Jeg har tatt flere bytter som dette opp gjennom årene, også da jeg gikk inn i denne rollen. Jeg blir ut februar, og nå jobber jeg for at de som blir igjen skal få en god overgang, sier Buen.
– Hva ønsker du å gjøre nå, videre i bank eller noe annet?
– Jeg er helt åpen for å fortsette i bank og finans, det har vært givende og lærerikt. Jeg har ingen tanker om at jeg må flytte meg videre. Jeg kom fra oppstartsfinansiering før bank, og har etter hvert en ganske lang periode i finans. Før det igjen grunnla jeg et analyseselskap med mange finansbedrifter som kunder. Så de siste 25 årene har jeg på sett og vis vært involvert i finans.
Buen beskriver seg selv som «en fyr som liker å lære nye ting», og det vil således ikke gjøre noe om han ender med å jobbe med noe litt annerledes enn før.
Erfaringsbakgrunnen er også bred. Bare den seneste uken har det kommet henvendelser om alt fra klimakvoter i Kenya og ny energi-infrastruktur i Ukraina, til sosial inkludering i Sør-Norge, forteller han.
– Så det er en bred palett her. Det er ganske mange muligheter foreløpig. Jeg har også hatt mange styreroller, så en variant er å ha mindre engasjementer kombinert med en styrerolle. Styrearbeid er noe jeg kjenner godt fra begge sider av bordet, det er interessant og en fin måte å få en bratt læringskurve på inn i en ny bransje, for eksempel.
