Banktopp om energieffektivisering: – For mye av ansvaret for omstillingen faller på bankene

– Energieffektivisering er den minst konfliktfylte og mest arealeffektive formen for grønn omstilling, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fra scenen under Bærekraftkonferansen 2024 i regi av Finans Norge som gikk av stabelen onsdag denne uken.

– I Norge har vi en bygningsmasse som er enorm og en industri som forbruker mye energi. Potensialet er stort og det er lønnsomt. Utviklingen av energibruk i bygg er sentralt for den grønne omstillingen. 

Han trekker frem at utslippene fra bygningsmassen utgjør 1,2 prosent av norsk klimautslipp og ble redusert med 78 prosent fra 1990 til 2002. Mye av denne suksessen var drevet av den effektive utfasingen av oljefyring.

Energieffektivisering og utfordringene knyttet til dette, var også hovedtema for foredraget til Jørund Buen, leder for bærekraft i Sparebanken 1 Sørøst-Norge, denne dagen. 

«For mye av ansvaret for omstillingen faller på bankene»

Buen trekker frem en rekke problemer banker støter på i nullutslipps-visjonen for utlånsporteføljene sine. Han sier det trengs et krafttak for renovering av boliger og næringseiendommer og at disse må være rettet mot livsløps-utslipp, ikke bare for energibruk i driften.

En stor utfordring, ifølge Buen, er at halvparten norske boliger har energikarakter F eller G, og at tallene viser mye av det samme i næringsbygg.

Han har noen tydelige råd til bankene som ønsker å jobbe å få opp energieffektiviteten i byggene som inngår i utlånsporteføljen, og nevner blant annet virkemidler som nedbetalingstid koblet til energiklasse, å kreve en oppgradering innen en tidsfrist, og å legge opp til gunstig finansiering med det som i realiteten blir et overgangslån.

Noe som gjør arbeidet krevende for bankene, er at det mangler energiattester på store deler av den energisløsende bygningsmassen.

– Vi mangler energiattester fra næringsbygg med dårlig energitilstand. Merkelig nok har vi mange energiattester fra byggene med de gode skussmålene, sier Buen til latter fra salen. 

– Problemet er at de med dårlig energimerking mangler insentiver for å utføre energimerkingen.

Buen gjør det klart at han synes for mye av ansvaret for denne omstillingen faller på bankene. Han mener at statlige organer ikke tar nok ansvar og stiller tydelige nok krav når det kommer til energisløsende bygg. 

– Det er kun bankene som mener det haster med bygningsdirektiv og støtteordning. Enova har ansvar for å informere, men overlater ansvaret til bankene. NVE har tilsynsansvar, men overlater ansvaret til bankene. Og Finanstilsynet stiller spørsmål om banken generelt bør vurdere å nedfelle krav i retningslinjene til å innhente energimerking.

Omstillingen treffer skjevt

Buen ser samtidig noen muligheter i omstillingen av utlånsporteføljen. Han påpeker at det i bransjen har vært en dobling av grønne utlån fra 2022 til 2023. 

– Folk flest svarer at de oftest velger boligen med best energimerking, og dette er positivt. Vi kan gi god, grønn boliglånsrente.

Samtidig er det et problem at omstillingen treffer skjevt, og han trekker frem at energieffektivitet i størst grad er en utfordring for husholdninger med dårlig økonomi, samt unge leietakere og unge boligkjøpere.

– Bedrer du fra energimerking G til C, er du innenfor taksonomien. Da får du full grønn rente på hele lånet ditt. Men det er ikke alle som har råd til det. Vanlige folk har ikke råd til det, selv om jeg, som har masse penger, har råd til det, sier han til latter fra salen.

– Problemet er at vanlige folk får ikke støtte, men de bemidlede får det.

Bankene tar risikoen

– Samtidig er det en del risikoer involvert i denne omstillingen, sier Buen fra scenen.

– Vil energieffektive boliger og næringsbygg bli umulige å leie ut neste gang? Vil de bli mer krevende å selge eller leie ut til ønsket pris? Kan vi få et «svarteper-spill» mellom bankene om energi-ineffektive bygg? spør han, og trekker frem at én av fire bedrifter oppgir å vurdere bærekraft ved kjøp og leie av lokaler.

Etter innlegget får Buen spørsmål om han har noen konkrete forslag til tiltak fra statlige organer som kan hjelpe bransjen med energieffektiviseringen.

– Vi behøver en revidert energimerkeordning. Støtteordninger behøves i mye større grad hvis vi skal nå 2030- og 2050-målene. 

Han trekker frem at energieffektivitet i størst grad er en utfordring for husholdninger med dårlig økonomi og unge leietakere og boligkjøpere, og at dette er en utfordring for bankene.

– Unge og lavinntektshusholdninger må støttes, det samme må nye boliger i distriktene. Samtidig bør støtteordninger til moderate og små tiltak som vanlige folk får gjennomført, prioriteres. Varmepumpa, for eksempel, ikke de fantastiske hydrogenløsningene alle er så opptatte av. Vi må få ut informasjonskampanjer om virkemiddelapparatene, slik at folk flest blir bedre kjent med støtteordningene. Vi trenger tydelige og mer troverdige tilskudd.

Håper det kommer tydligere grep

– Tror du regjeringen kommer til å følge dette opp, har du sett noe utvikling i riktig retning?

– Vi må gi dem at de har bevilget mer penger til Enova, og de har blitt noe tydeligere om ambisjonsnivået knyttet til energieffektivisering. Men hvis vi ser på når energieffektiviseringsmålet ble etablert, tror jeg vi er ikke så langt unna å feire 10-årsjubileum. Og hva er det vi egentlig har klart å gjøre? Det er fint lite.

Buen påpeker at energieffektivisering er enklere grep for grønn omstilling enn for eksempel økt vindkraftutbygging, og trekker frem Eriksens tidligere uttalelse om at energieffektivisering er en lite konfliktfylt måte å gjøre grønn omstilling på.

– Hvis man i tillegg gjør noe på sol på etablerte takflater i stedet for å snakke om landbasert vind eller havvind, som med en gang skaper mye konflikt, tror jeg vi begynner å komme mye nærmere og faktisk nå et mål. Samtidig får vi en oppgradering av boligmassen som kommer veldig mange til gode. Så jeg håper at det nå kommer litt tydeligere grep, sier han, og presiserer igjen at man ikke bare må fokusere på energimerker, men også få med livssyklusutslipp. 

– Du kan jo veldig fort gjøre suboptimale grep og tilsynelatende redusere utslippene i drift. Men så har du gjort det på måter som i livsløpssammenheng øker utslippene.

– Obos rapporterte i første kvartal at de hadde 79 prosent grønne utlån, og sa i intervjuet med oss at tror det kommer til å bli en sterkere prisdifferensiering på grønne utlån. Er det noe du tror vil komme, for eksempel fra statlig hold?

– Jeg tror ikke jeg holder pusten for det. Jeg har nok større håp om at man får en prisdifferensiering på innlån i markedet. Altså at du får det som kvalifiserer deg under taksonomien eller som på annen måte klart er bærekraftig, at du da kan få bedre innlånsvilkår. 

Buen synes det er frustrerende at bankene får såpass lite drahjelp, fordi det er en stor vilje i bransjen til grønn omstilling. Bankene blir den som sitter igjen med utgiftene hvis de velger å gi prisinsentiver på for eksempel grønne lån.

– Vi får jo ikke noe hjelp med innlånskostnadene, så det er jo på vår margin hvis vi gjør noe, avslutter han.