Dette mener tuttifrutti-partiene om de viktigste bank-sakene

I opptakten til stortingsvalget, som endte med rødgrønt flertall og Arbeiderpartiet som landets største parti, samt et tydelig svekket Høyre og borgerlig vektoverføring mot Fremskrittspartiet, stilte BankShift en rekke spørsmål med relevans for bank- og finansnæringen.

Under finner dere en samling av hvordan flertallet stiller seg til disse. 

Barometeret viser redaksjonens vurdering av sannsynlighet for endring i det aktuelle spørsmålet i løpet av stortingsperioden, fra 1 - lite sannsynlig, til 3 - veldig sannsynlig.

Kundeutbyttet

Arbeiderpartiet har ikke selv tatt stilling til kundeutbytte, det svarte finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, da BankShift spurte før valget.

– Vi vil vurdere de ulike synspunktene nøye før vi tar stilling til et eventuelt forslag om lovendringer, svarte Moflag.

Senterpartiet eller Miljøpartiet De Grønne har heller ikke bestemt seg, mens Rødt er for Sosialistisk Venstreparti er for kundeutbytte.

– Det er rett og rimelig at kundene skal få en del av overskuddene fra sparebankene etter år med høye renter og dårlige vilkår, mente partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

Utflagging av nisjebanker

Siden starten av forrige stortingsperiode i oktober 2021, har fire nisjebanker forlatt Norge. Flere av dem har oppgitt et strengere regulatorisk marked i Norge som grunn. Arbeiderpartiet vil harmonisere mer av det norske regelverket med regelverket fra EU. Det er Miljøpartiet De Grønne enig i. Senterpartiet vil at norsk finansnæring skal ha konkurransedyktige vilkår.

Rødt og Sosialistisk Venstreparti vil begge ha et regelverk som er tilpasset Norge.

Svindeltap

Antallet svindelforsøk har økt drastisk på få år, og det er i stor grad bankene som må stå ansvarlig for tapet ved uautoriserte transaksjoner og i såkalte «sikker konto»-svindler. Hvis kunden har opptrådt grovt uaktsom, må en bidra med en egenandel på opptil 12.000 kroner - en grense flere har tatt til orde for å øke.

Det har verken Arbeiderpartiet, SV, Rødt eller Senterpartiet noen planer om å gjøre, mens MDG er det eneste partiet som vil vurdere en lavere grense for egenandelen. 

Et annet spørsmål i samme sakskompleks, er om andre aktører - som sosiale medier eller teleoperatører, kan holdes ansvarlig for deler av tapet. Arbeiderpartiet mener at den parten som har størst anledning for å utvikle trygge, sikre løsninger for avtaleinngåelsen skal bære risikoen, det vil si banken. 

SV og Senterpartiet legger seg på samme linje, mens Rødt mener at banken bør bære hovedansvaret, men er åpen for at også andre kan holdes ansvarlig, for eksempel hvis svindlere benytter seg av sikkerhetshull i systemene til digitale plattformer.

Egenkapitalkravet

Skeivdeling i boligmarkedet har fått debatten om egenkapitalkravet ved boligkjøp, som nylig ble lettet fra 15 til 10 prosent, til å blusse opp. Noen mener ordningen bør skrotes.

Det skjer neppe på Arbeiderpartiets vakt, som mener dagens egenkapitalkravgrense bidrar til finansiell stabilitet og trygghet i økonomien. SV vil også beholde dagens grense, mens Rødt mener den ferske oppmykingen har bidratt til økt etterspørsel etter lån og økte boligpriser. Sistnevnte er nokså samstemt med MDG, som mener at debatten rundt liberalisering av egenkapitalkravet i noen tilfeller kun tar fokus vekk fra de systematiske utfordringene i boligmarkedet.

Senterpartiet tar derimot æren for oppmykingen som er gjennomført, og vil være med på en diskusjon om eventuelle behov for ytterligere endringer i utlånsforskriften.

Fleksibilitetskvoten

Fleksibilitetskvoten gir bankene rom til å avvike fra utlånsforskriften for inntil 10 prosent av verdien av nye boliglån. For lån med pant i bolig i Oslo, er fleksibilitetskvoten inntil 8 prosent.

Hele tuttifrutti-samarbeidet mener at kvoten skal ligge på dagens nivåer, foruten SV - som ikke sier noe om nivået, men svarer at bankene må ha «tydelige regelverk slik at økonomiske spilleregler følges til fordel for det brede samfunnet».

BSU

Ap-Sp-regjeringen som overtok i 2021 gjorde innskrenkninger i både BSU og IPS-ordningene. Meningene om ordnigene spriker, særlig om BSU.

Arbeiderpartiet mener dagens nivå er godt, mens Senterpartiet ønsker å reversere endringene de var med å innføre i regjering og heller styrke ordningen. Sp legger seg dermed på nivå med opposisjonspartiene Fremskrittspartiet og Høyre. 

SV vil på sin side skrote ordningen, mens Rødt heller vil bruke andre tiltak for å få unge inn i boligmarkedet.

IPS

Hva gjelder Individuell pensjonssparing (IPS), som gir skattelette for sparing, står Arbeiderpartiet fast på dagens ordningn, mens SV og Rødt ytrer noe skepsis til ordningen fordi den legger til rette for individuell sparing i stedet for ordningen som treffer alle. MDG mener dagens nivåer ikke bør økes, mens Senterpartiet verken svarer på hvordan IPS-ordningen bør se ut eller nevnet denne i partiprogrammet for neste periode. Hele borgerlig side vil styrke ordningen.

Digitale sentralbankpenger

Mest sannsynlig vil politikerne ta en avgjørelse om Norge skal innføre digitale sentralbankpenger (DSP) innen neste stortingsperiode – likevel var det før valget fem partier som ikke ville si hva de mener om saken.

Arbeiderpartiet er blant partiene som ikke vil konkludere før det foreligger en utredning fra Norges Bank, det samme sier MDG. Andre samarbeidspartier er derimot tydeligere. SV er klar på at de ønsker innføring av DSP, for eksempel ved at alle norske borgere får anledning til å opprette en konto i Norges Bank. Rødt beskriver DSP som en uunngåelig utvikling. Sp er mer ullen i sitt svar.

Elektronisk ID

Digital identifikasjon blir stadig viktigere, men Arbeiderpartiet har ikke svart konkret på hvordan de vil at fremtidens eID skal se ut. Heller ikke SV eller MDG har tatt stilling til om eID bør være offentlig eller drevet av andre aktører. Rødt er for at slike løsninger skal være offentlige, mens Sp mener det er riktig for Norge å ha gode løsninger under nasjonal kontroll.