Dette vil Finansforbundet prioritere: – Et politisk program som tar innover seg de endringene vi står i

Under Finansforbundets landsmøte ble det politiske programmet for de neste tre årene behandlet. 

Her la forbundet seg på tre hovedspor: «arbeidsliv i balanse», teknologi og næringspolitikk.

Programmet slår fast rett til å logge av, forebygging av stress og utbrenthet, inkluderende arbeidsplasser også ved redusert arbeidsevne, livsfasepolitikk som gjør det mulig å stå lenger i arbeid og et systematisk kompetanseløft. 

På næringspolitikk lover forbundet å være en tydelig stemme for en konkurransedyktig finansnæring som skaper jobber i hele landet, ikke bare reguleres. Som nestleder Arne Fredrik Håstein sa i sitt åpningsinnlegg: 

– Vi snakker ikke på vegne av kapitaleierne. Vi snakker på vegne av menneskene som faktisk driver næringen.

Et arbeidsliv i endring

– Dette er et politisk program som tar innover seg de endringene vi står i, sier Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet, til BankShift.

– Det handler om et arbeidsliv i endring, med utfordringer knyttet til at mange faller utenfor, behovet for et mer inkluderende arbeidsliv og god tilrettelegging. Samtidig stilles det krav om at flere skal stå lenger i jobb, og vi kommer til å mangle arbeidskraft fremover. Da må vi spørre oss: har vi en god livsfasepolitikk som sikrer dette?

I tillegg trekker han frem viktigheten av å ta stilling til de endringene ny teknologi medfører. Blant annet handler det om kompetansekrav både til ansatte og tillitsvalgte, som må være i stand til å drøfte de endringene som kommer som følge av innføringen av nye systemer.

Ikke minst handler det om hvordan forbundet kan sikre de ansattes rettigheter i forbindelse med kunstig intelligens.

– Dette har vi snakket om lenge. Det handler om personvern, og om å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø i lys av høyere tempo og nye krav.

Relevant, også for de yngre

Eide påpeker at finansnæringen er i en brytningstid. 

– Vi ser takten i fusjoner og oppkjøp, og EFTA-dommen som kom i høst om eierskapsbegrensninger som er i strid med EØS-regelverket. Sparebankutvalgets forslag om å veve oppkjøpsreglene for sparebanker vil øke trykket på flere sammenslåinger, noe vi uansett ser på grunn av reguleringer og krav til mer effektiv drift. Som forbund må vi sikre de ansatte i disse endringsprosessene og støtte tillitsvalgte i drøftinger om nedbemanninger og andre prosesser.

Han tror derfor forbundets politiske program frem til 2028 er et program som tar utgangspunkt i situasjonen og utviklingstrekkene forbundet ser. 

– Vi har ikke bare fremskrevet det gamle programmet, men satt oss ned og spurt: hva er utfordringsbildet vi står overfor for å være et relevant forbund for ansatte i finansnæringen i tiden som kommer?

– Dere har et uttalt mål om å nå en yngre målgruppe. Føler du at det politiske programmet gjenspeiler den ambisjonen?

– Det tror jeg det gjør. Vi sier en del om livsfasepolitikk fordi mye henger sammen med det. Livsfasepolitikk handler ikke bare om å tilrettelegge for de som ønsker å stå lenger i jobb, men også for de som står midt i småbarnsfasen og opplever utfordringer med dobbelt forsørgeransvar eller lignende, sier Eide.

– Det skal være et program som også synliggjør at vi er her for de unge som kommer inn i næringen.

Arbeidspolitisk debatt

Så startet debatten, hvor særlig «arbeidsliv i balanse» var en stort omdreiningstema med mange underpunkter, blant annet:

• Gradert sykmelding: Forslag om mer fleksibel sykepengeordning for å få flere raskere tilbake i jobb ble hyllet for intensjon og oversendt redaksjonskomiteen.

• Seniorpolitikk: Tone Ridderseth (DNB) ba om tiltak som faktisk får flere til å stå lenger i jobb og kalte aldersdiskriminering «fullstendig uakseptabelt». Saken ble oversendt redaksjonskomiteen.

• Sykepenger over 67 år: KLP foreslo full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 dager for ansatte over 67, tilsvarende staten. Liv Bente Kildal redegjorde for forbundsstyrets nei med henvisning til helhet og fremtidig normert pensjonsalder.

Eirik Johansen fra KLP argumenterte for at forbundsstyrets avvisning skapte et urimelig gap for dagens eldre arbeidstakere. Han pekte på at selv om pensjonsforliket etter hvert vil heve rettighetene til sykepenger, vil det først gjelde for framtidige årskull – trolig ikke før 2065. Dermed vil dagens 1958–1963-kull stå uten vern. 

– Hvilket signal det sender når man ber eldre stå lenger i arbeid, men ikke gir dem de samme sykepengerettighetene som yngre? 

 Forslaget falt.

• Fleksibilitet etter foreldrepermisjon: DNBs forslag om  tidskonto eller fleksibel friordning i en overgangsperiode fikk bred støtte. Det ble vedtatt at Forbundsstyret skal arbeidet for at ansatte som kommer tilbake fra foreldrepermisjon får rett til dette.

• Kompetanse for alle: Sigmund Hollerud Våpenstad (DNB) krevde at arbeidsgivere faktisk leverer kompetansehevende og -endrende tiltak:

– Feil kompetanse brukes som argument ved nedbemanning. Dette må endres.

Det ble vedtatt at Forbundsstyret skal gjennomføre en undersøkelse og følge opp med tiltak.

Arbeidstid, hviletid og reisetid

Debatten om arbeidstid, hviletid og reisetid ble en av de mest engasjerte under landsmøtet. Forslaget kom fra If, som ønsket at Finansforbundet skulle ta et tydelig standpunkt i spørsmålet om når reisetid skal regnes som arbeidstid. Bakgrunnen var store forskjeller mellom bedrifter og en økende uforutsigbarhet for ansatte som må reise utenfor ordinær arbeidstid. 

– Det er viktig at Finansforbundet som fagforening har et tydelig standpunkt rundt hva som er arbeidstid og lønnsarbeid, samt at dette standpunktet også håndheves ut i bedriftene., sa Forslagsstiller Tor-Kyrre Kristiansen.

Forbundsstyrets representant Inge Lindseth mente imidlertid at saken allerede er delvis avklart i rettspraksis. Han anbefalte derfor at landsmøtet heller støttet intensjonen enn å vedta et politisk standpunkt, og heller styrket tillitsvalgtes verktøykasse for å håndtere saken lokalt.

Flere delegater tok til orde for et mer offensivt linjeskifte. Mona Helen Sørensen fra Norges Bank mente at rettspraksis ikke hjelper i praksis, fordi arbeidsgiverne tolker reglene ulikt:

– Norges Bank som arbeidsgiver er ikke enige med oss i det, og det vet jeg heller ikke om Spekter er. Selv om vi mener det er juridisk avklart, opplever ikke jeg i realiteten at det er det.

Hun utfordret forbundet til å vurdere om dette burde løftes politisk:

Lars Raae Jakobsen fra If fulgte opp kraftig og mente forbundet måtte vise handlekraft:

– Dette er passivt hvis ikke vi i forbundet skal ha et standpunkt. Vi må mene noe om dette her – være klare og tydelige, selv om arbeidsgiver ikke liker det.

Noen advarte samtidig mot utilsiktede konsekvenser. Stig Taula påpekte at lokale avtaler kan bli skadelidende, og Vegard Ruustad Aakervik advarte mot at en for rigid linje kan føre til flere «særlig uavhengige stillinger» der arbeidstid ikke reguleres i det hele tatt.

Etter debatten landet landsmøtet på et kompromiss: å støtte forbundsstyrets endringsforslag om å nedfelle konkretiseringer rundt arbeidstid og reisetid i det politiske programmet, slik at tillitsvalgte får et tydeligere verktøy uten å låse forbundet til en absolutt definisjon.