Gir 60 prosent av overskuddet til allmennheten:
– Uheldig at alle sparebanker skjæres over én kam 

Sparebankutvalgets forslag om å stanse kundeutbytte-praksisen er på alles lepper. Av totalt ni banker som har vedtatt å dele ut kundeutbytte som en del av sin virksomhet, er det to som enda har til gode å ta ordningen i bruk. 

En av disse er Narvik Sparebank, som etter planen skal dele ut sitt første utbytte i mars-april 2025. Etter Sparebankutvalget presenterte sitt forslag, kan det hende at dette vil bli for både første og siste gang.

– Vi vedtok kundeutbytte i fjor, og dette påvirkes ikke av de pågående utredningene, men vi må selvfølgelig avvente utfallet og se om utvalgets anbefalinger blir fulgt opp. Vi planlegger å levere et høringsnotat om saken, sier Paul Carsten Holst, administerende direktør i Sparebanken Narvik, til BankShift.

Overrasket

Holst sier at Sparebanken Narvik var klare over at mandatet til Sparebankutvalget var å se på kundeutbyttet, og var dermed ikke veldig overrasket over at praksisen ble undersøkt. 

– Likevel hadde vi kanskje sett for oss at det heller ville bli foreslått tilpasninger, snarere enn at kundeutbyttet vurderes fjernet helt, sier Holst.

Han opplever en «uheldig» generalisering i utvalgets tilnærming, der de skjærer alle sparebanker over én kam. 

– Sparebankene er svært forskjellige, med forskjellig struktur. Noen har stiftelser, noe som reiser spørsmål om eierbrøker, men dette gjelder ikke oss. Vi har verken eiendelskapital eller fondsobligasjoner, bare sparebankens fond. Vi deler ut kundeutbytte direkte fra banken, forklarer Holst.

Siden 2010 har Sparebanken Narvik hatt en gjennomsnittlig gaveandel på 45 av overskuddet siden 2010, hvor resterende overskudd er tilført egenkapitalen. 

Gaveandelen i 2023 var 61 prosent – 70 000 kroner av totalt 114 000 kroner i overskudd. Årsaken til den høyere andelen gaver, er at Narvik i 2029 skal være vertsby for verdensmesterskapet i alpint. 

– Vi forventer å holde dette nivået frem til 2029. Tildelingen av mesterskapet hadde ikke vært mulig uten oss. Vi samarbeidet tett med andre sparebanker i landsdelen for å få dette til, og våre felles bidrag var avgjørende. For å kunne fortsette med slike prosjekter må vi forbli en sterk bank med lokale røtter, slår Holst fast.

«Ganske spesielt»

Holst stiller seg i rekken av banksjefer som er svært kritiske til DNBs lobbyarbeid i spørsmålet om kundeutbytte. 

– DNB, som vår største konkurrent, har langt større ressurser enn oss og er lite til stede i lokalsamfunnene. At de oppfatter kundeutbytte som konkurransevridende, synes jeg er ganske spesielt, sier Holst.

Han sier at han har inntrykk av at «enkelte aktører har hatt god tilgang til Sparebankutvalget», selv om utvalget selv har sagt at dette ikke har påvirket arbeidet deres.

Unik og krevende

Som en sterkt forankret lokalbank håper Holst at debatten om kundeutbytte kan rettes også mot de gode tiltak som sparebankene bidrar med i lokalsamfunnene de kommer fra. 

– Historien som jeg opplever søkes fortalt, er om banker som gir til kundene og prioriterer bort allmennytten og samfunnskapitalen. Det er så langt fra vår virkelighet som en kan komme og det er synd dersom et slikt syn fester seg, mener han.

Han legger til at sparebankstrukturen er unik og tidvis krevende. Det at Sparebanken Narvik disponerer overskuddet sitt med kundeutbytte, skiller dem tydelig fra forretningsbankene. 

– I et krevende bankmarked, der mange kunder er opptatt av egen økonomi, bør det være mulig å få noe tilbake for å støtte lokalbanken, som igjen gir til lokalsamfunnet. Den gode sparebanktradisjonen handler ikke bare om å gi til alle, men også om å dele med dem som skaper verdiene. Vi ser ikke dette som motstridende, selv om vi selvfølgelig respekterer at andre har ulike synspunkter, sier han.

Nok å ta av

Holst forteller at det ikke skorter på allmennyttige formål i lokalsamfunnet. Dette er i motsetning til hvordan noen banksjefer forklarer at kundeutbytte er eneste måte for dem å dele ut sine midler på, da de allerede har sponset det som sponses kan i allmennyttighetens navn.

– Vi ser stadig gode prosjekter som faller innenfor allmennyttige formål.  Dette er en viktig grunn til at vi har hatt en så høy gaveandel, forteller Holst.

Han sier at dersom banken ikke hadde hatt kundeutbytte, ville de nok beholdt kapitalen i banken. 

– Gaveandelen fra banken ville ikke økt i vår situasjon. Vi er allerede en svært aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet med over 60 prosent av overksuddet i gaver, og kundeutbytte gjør det mulig for oss å styrke denne rollen ytterligere.