RESULTAT

Godt resultat og lei kundeutbytte: – Jeg har beskjedenhet som et personlighetstrekk

En beskjeden konsernsjef i SMN, Jan-Frode Janson, er godt fornøyd med hva banken leverer gjennom 2025. En god underliggende drift er bedre enn hva banken leverte under «rekordåret 2024».

konsernsjef i Sparebank 1 SMN, Jan-Frode Janson
Publisert Sist oppdatert

Sparebank 1 SMN leverer et resultat etter skatt på 4.367 millioner kroner for 2025. Det er noe ned fra 2024, men det viser ikke hele bildet.

SMN hadde en negativ engangseffekt etter skettesaken mellom Sparebank 1 Utvikling og Tietoevry. I tillegg hadde SMN en positiv engangseffekt gjennom sammenslåingen av Fremtind og Eika forsikring i 2024. Disse trekker da i hver sin retning, noe som konsernsjef Jan-Frode Janson påpeker.

– Det er tilløp til smil her i Trondheim, for det er bunnsolide tall. Vi leverer godt på den modellen vi har og pleier å si at vi skal være på sparebankpallen, og det tror jeg vi er for 2025 og. Vi er fortsatt den minst renteavhengige banken, ikke bare i Norge, men hele Europa, sier en fornøyd Janson.

Bredde i produktene

Og når banken ikke er avhengig av rentene, er man også rigget for videre vekst, selv om rentemarkedet skulle bli presset i tiden fremover. For konsernsjefen ser på vekst på flere måter enn bare utlånsvekst.

– Det er flere ting. Kredittveksten har gått ned og kommer til å være moderat. Da er kunsten to ting: å drive effektivt og å ha bredde. Den bredden har vi, for vi har mål om ni produkter per personmarkedskunde, og vi leverer tett opp mot det målet.

– Hvor nærme er dere å levere ni produkter per kunde da?

– Vi er tett opp mot målet på ni, sier Janson.

Investeringer og synergier

Under bankens presentasjon kunne Janson også dele at SMN er klare for å investere videre, men også muligheter for å hente ut enda bedre synergier fra finanshusene til banken.

– Vi investerer også i å være til stede. Vi satte opp et nytt finanshus i fjor i Kristiansund, som var den største byen i Midt-Norge der vi ikke var. Vi investerer i folk. Vi har vårt eget akademi som vi er stolte av. Vi investerer også i selskap. Vi kjøpte opp Norion Næringsmegling i fjor. Kjøpte opp et stort regnskapshus ved starten av året, med over femti ansatte. Så investering for oss er ganske bredt.

– Hvert område vi driver med er lønnsomt alene. Vi ser ikke på forretningsområdene som firkantede bokser, men som tannhjul. Vi er flinke til å henvise mellom områdene, men kundeopplevelsen skal være sømløs. Kunder liker flere produkter, men forstår ikke hvorfor de må legge inn informasjon flere ganger. Det å ta ut det der både fysisk og digitalt ser vi et kjempepotensial i, sier Janson.

Han sier og at der SMN er tilstede, skal banken være nummer én. Og om man er nummer to, så er det bare midlertidig. Og det å bli nummer én, kommer av å angripe med em viss styrke.

– Bankverden var i ferd med å få bittesmå enheter med én til tre ansatte. Når vi kjemper om de beste folkene, som det er mangel på, er det stusslig å være ung, nyutdannet og ambisiøs og bli fortalt at du skal få én kollega. Derfor tror vi ikke på den type enheter.

– Eksempelet i Kristiansund, der vi var over 20 fra starten av. Det gir et annet miljø og en annen kraft, både i kampen om kunder, men og om folk, sier Janson.

Samfunn og kundeutbytte

SMN presenterte et samfunnsutbytte på 968 millioner kroner for 2025. Da var finansdirektør Trond Søraas rask til å påpeke at Janson var litt beskjeden, for om man tar med utbytte eierstiftelsene mottar, så kommer samfunnsutbyttet på godt over 1 milliard kroner.

– Ja, Trond har jo rett i at jeg har beskjedenhet som et personlighetstrekk, så det er klart jeg er litt mer beskjeden, ler Janson.

Når det gjelder diskusjonen rundt kundeutbytte er Janson tydelig på at han håper saken nå snart er over. En sak han selv har sittet i, gjennom styreverv i blant annet Finans Norge og Sparebankforeningen.

– Det finnes tre måter å disponere samfunnsutbytte på; direkte utbetaling til gode formål, utbetaling via stiftelser som fordeler det over tid til samme formål, og kundeutbytte. Noen aktører har tatt det i bruk, og jeg forstår at det er vanskelig å reversere. Noen kan ikke ta det i bruk, og jeg forstår at det er krevende hvis det blir permanent, sier han.

Men han mener og at SMN sitter i en fin posisjon i saken, uansett utfall.

– Hvis det skulle bli en varig ordning, vil vi vurdere det på nytt fordi det blir en konkurranseparameter.

– Hvordan har dere vurdert det tidligere, og hvorfor tar ikke SMN dette i bruk?

– Vi mener det bryter med tradisjonen vår på over to hundre år om at midlene skal være allmennyttige og gå til samfunnet. Vi har sett den skattemessige fordelen som midlertidig, og vi har skjønt at det er vanskelig å ta det tilbake. Derfor sitter vi i ro i båten og gleder oss til at saken blir klarert, sier Janson.

Fusjonsmuligheter

SMN har kjøpt opp flere selskap som gir banken inntektskilder og et bredere produkttilbud til sine kunder. SMN ligger da også i Trondheim, et bankmarked Janson selv beskriver som “Europas tetteste marked med sparebanker”. Så da er jo det naturlige spørsmålet om SMN ønsker seg en fusjonspartner i nærmeste fremtid?

– Vi forventer at det blir færre sparebanker i ormådet, og vi har sagt at det finnes en form for minstestørrelse vi ser på som interessant. Det virker å være litt forskjellig oppfatning av den størrelsen, men vi ønsker å være med i spillet rundt dette og mener vi har noe å tilby, sier Janson.

– Hva er din vurdering av minstestørrelsen da?

– Jeg har ikke sagt noe konkret om minstestørrelsen, men fusjon koster mye. Det er mye som skjer rundt en fusjon og det tar mye managementkapasitet i lang tid, sier Janson.

Konkurranse mot Norge

Når det gjelder Sparebanken Norges inntog i Trondheim og konkurransen det kan gi SMN, sammenligner Janson det med fotball. Og du bytter vel ikke fotballag i løpet av livet, spør ham?

– Jeg har stor respekt for Sparebanken Norge og Jan Erik Kjerpeseth, både ved kniving og konkurranse, og i samarbeid. Vi stiller med over 800 personer bare i Trondheim, og er over 1700 totalt i konsernet, som er klare til å gi support. Det er også litt patriotisme her i byen, så jeg tror kundene velger Rosenborg og trønderrock over Bergen og buekorps, sier Janson med et glimt i øyet.

– Det er min subjektive oppfatning da. Som fotballidiot, så bytter man ikke fotballag. Så er det kanskje ikke helt det samme, men litt av den samme effekten tror jeg det kan være, sier Janson.