Han sitter på en billånsportefølje verdt 165 milliarder kroner 

I fjor høst fikk Morten Helland et tilbud han ikke kunne si nei til – å bli sjef for Santander Consumer Bank Nordic. Etter nesten tre og et halvt år på hovedkontoret til den spanske bankkjempens divisjon for forbrukerrelatert finansiering i Madrid var det på tide å flytte hjem. 1. desember i fjor tok han over roret etter Michael Hvidsten.

– Dette var jo kanskje den mest spennende jobben jeg kunne få, så da muligheten oppsto måtte jeg si ja, sier Helland, som begynte i Santander allerede i 2011.

– Men det å flytte fra Madrid til Norge i november hadde ikke mye til værmessig oppside, humrer han.

Hva skjer på Lysaker?

BankShift har møtt opp på Santanders nordiske hovedkontor på Lysaker for å finne ut litt mer om en påfallende anonym bankaktør, med 1,26 millioner kunder i Norden, hvorav cirka 300.000 i Norge, som er Nordens største aktør på bilfinansiering med utlån for 165 milliarder kroner, og samtidig en av Norges ni IRB-banker. Hvorfor Banco Santander er den eneste av de europeiske storbankene som faktisk har en tydelig tilstedeværelse i privatmarkedet i Norden, og hvem mannen bak en av de mer uvanlige CV-ene blant norske bankdirektører er, ville vi også vite mer om.

Men før vi kommer dit, må vi innom en av Hellands første store arbeidsoppgaver som ny Norden-sjef: å legge frem årsresultatet for 2024.

Røde piler synes mer enn grønne

Et resultat der to røde nedadgående piler overskygget to andre grønne piler som pekte oppover. De røde pilene viste at resultat før skatt i 2024 falt med 27 prosent sammenlignet med året før, og at brutto utlån var ned 3,6 prosent i samme periode.

Sammen med enda et tøft år innen billån, økte tap på utlån, og ikke minst et engangstap på 587 millioner kroner etter at kredittkortporteføljen ble solgt til svenske Avida Finans, ble de negative nyhetene vektet mye tyngre enn det faktum at renteinntektene økte med 0,5 prosent og at innskuddene var opp 13 prosent og nådde nesten 100 milliarder kroner.

– Minus 27 prosent tilsvarer ganske så nøyaktig én milliard kroner i resultatsvikt. Det var vel ikke det du ønsket å presentere i din første rapport?

– Det er vi ikke helt fornøyde med, men det var jo ikke sånn at vi tapte penger. 2,7 milliarder er fortsatt et betydelig overskudd, Norden er det nest største markedet i Santanders Consumer Finance-divisjon og vi leverte et utbytte til eierne på 1,8 milliarder i fjor, sier Helland.

– Mer enn halvparten av nedgangen skyldes også salget av kredittkortvirksomheten, og tapet vi tok der, fortsetter han.

Lyktes ikke med kredittkort

– Hvorfor solgte dere kredittkortvirksomheten?

– Det skyldes at vi over tid ikke klarte å håndtere dette produktet godt nok i et tøft marked, sier Helland.

I 2014 kjøpte Banco Santander GE Money Bank i Norge for 5,8 milliarder kroner. For det det fikk man en utlånsportefølje på rundt 20 milliarder i forbrukslån, billån og kredittkort. Det ga et løft i utlånsvolum og etter at kredittkortene ble re-brandet fra GE til Santander ble virksomheten i en periode sterkere identifisert med kredittkort enn tidligere.

– Dette skjedde omtrent samtidig som handelen begynte å flytte seg fra butikker til nett. Vi klarte nok ikke å endre vår forretningsmodell med samme fart og samme retning som markedet, sier Helland og fortsetter:

– Til slutt kommer du dithen at valget står mellom massive investeringer eller la noen andre ta over og akseptere et tap. For vår del kom det tidspunktet i fjor.

– Nå skal vi bruke ressursene på å bli enda bedre på autofinansiering, der vi er nummer én i Norden, samt forbrukslån og innskudd som er de andre produktene vi jobber med.

Størst på bil

Det er innen bilfinansiering at Santander har etablert seg som den virkelige giganten. Slik har det vært siden banken etablerte seg i nord gjennom kjøpet av Elcon Finans i 2004, som den gang var Norges største finansieringsselskap med en omsetning på to milliarder på bilfinansiering, leasing av maskiner og utstyr og faktoring.

Santander beholdt billånene og siden har virksomheten vokst mye. Av den totale nordiske utlånsporteføljen på 187 milliarder kommer 165 milliarder fra billån. Det tilsvarer 88 prosent. Resterende er mer tradisjonelle forbrukslån.

– Hvor mye av utlånene kommer fra Norge?

– Rundt 65-70 milliarder, svarer Helland.

Norge er storebror

I Santanders nordiske verden er nemlig Norge storebror med cirka en tredjedel av virksomheten, Sverige og Danmark bidrar med litt under en fjerdedel hver og Finland med resten.

Som en del av et gigantisk konsern, nyter Santander Consumer Bank godt av globale samarbeid med bilprodusenter som Ford, Nissan og Tesla.

Hos sistnevnte er Santander én av to aktører som får levere finansieringsløsninger i Norge, Sverige og Finland. Den andre er DNB. Ifølge Helland deler de Tesla-markedet omtrent likt mellom seg. Det er ikke bare hos Tesla de to konkurrerer.

– Jeg vil si at DNB er vår største konkurrent innen bilfinansiering både i Norge og Norden.

– Med tanke på salgstallene for Tesla i Norge og Norden de siste årene. Er dere urolige for at den omtalte salgssvikten hos Tesla vil holde i seg? Det ville vel påvirke vekstmulighetene det kommende året?

– Fordelen med en stor og diversifisert portefølje er jo at vi kan stå støtt med partnerne våre også når salget fluktuerer. Sånn sett fokuserer vi mer på det totale markedet enn på enkelte merker. Nøkkelordet er langsiktighet, sier Helland.

Ensom europeisk kjempe

At Santander så tydelig har satset på bilfinansiering, mener han kan være en av årsakene til at den spanske banken har klart å bygge seg opp en posisjon i det nordiske privatmarkedet, mens andre europeiske giganter som HSBC, Deutsche Bank, BNP Paribas med flere nesten er fraværende.

– Når Santander satser er strategien klar: Vi skal være topp tre på de markedene vi går inn i. Så en av grunnene til at vi har lyktes, er nok at vi har et så «spisset» tilbud, sier Helland

Veien dit går gjennom oppkjøp. Organisk vekst er ikke Santanders strategi. Ut over Elcon Finans og GE Money Bank, er Bankia Bank, Skandiabankens danske virksomhet og Ford Credit i Norden eksempler virksomheter som har blitt en del av Santander Consumer Bank.

IRB-fordelene er viktige

Med billån, forbrukslån og innskudd som produkter kan Santander minne en god del om de norske nisjebankene som én etter én forsvinner fra Norge. Men å flytte hovedkontoret fra Norge til et annet nordisk land har aldri vært aktuell for Santander Consumer Bank.

– Vi har vært litt forskånet fra den diskusjonen, siden vi er en IRB-bank. Der har vi noen fordeler av å være en del av et stort konsern, både når det gjelder kostnader og risikomodeller. Men våre porteføljer i de ulike landene er separat sertifiserte som IRB-porteføljer.

– Men er Santander som IRB-bank også en systemkritisk bank?

– Nei, i de nordiske landene er vi ikke det, men morbanken i Spania er det.

Har Spaceworld på CV-en – ikke DNB

På sin vei til den nordiske toppjobben i Santander, har Helland vært innom syv forskjellige jobber i banken, ifølge Linkedin-profilen hans. Så at han kjenner organisasjonen godt, er det ingen tvil om.

Men bankerfaringen kommer helt og holdent fra Santander-systemet. Når man ser lenger tilbake i erfaringene, er det ikke DNB eller Sparebank 1 som dukker opp, men navn som Spaceworld, Stena Saga og Tusenfryd. Virksomheter som sjelden kobles veldig tett til bank.

– Min forgjenger sa at jeg hadde en av de rareste CV-ene han hadde sett for en bankmann, humrer Helland, og forklarer at han selv er fornøyd med den.

– Jeg har alltid vært i en jobb hvor jeg har trivdes godt. Så har jeg fått tilbud om noe enda mer spennende, og gått videre.

Da bankmuligheten dukket opp, jobbet Helland som leder for Spaceworld-virksomheten etter at kjeden ble kjøpt av Reitangruppen, men han begynte som sjef for en enkelt butikk.

Bankreisen for Helland startet med å jobbe mot leverandører til banken, lede IT-prosjekter og etter hvert starte opp innskudd som et nytt forretningsområde.

– Da satte vi opp 7,5 milliarder som et kjempeambisiøst mål for det første året. Når jeg nå kommer tilbake til Norge, er vi oppe i 100 milliarder, sier Helland og fortsetter:

– Den utviklingen gir meg tro på at vi skal kunne levere betydelig vekst innen alle våre tre kjerneområder den kommende treårsperioden. Særlig innen forbrukslån tror jeg det er et potensial vi ennå ikke har utnyttet.