Handelsbankens populære ordning for medeierskap nær halvert på få år

En ny rapport fra Finansforbundet slår fast at ansatteierskap i bedrifter både bidrar til produktivitet og verdiskapning, og blant bankene var Handelsbanken lenge en foregangsbedrift med ansatteierskap på over 10 prosent. 

Likevel er denne ordningen nå på vei ut. 

Ny rapport om ansatteierskap

I tider med økonomisk uro og voksende ulikheter i samfunnet, blir ideen om medeierskap blant ansatte stadig mer aktuell. Slikt eierskap gjelder ikke bare direkte aksjekjøp, men også kollektive eierskapsordninger.

En fersk rapport kommisjonert av Finansforbundet og Samvirkene, Effekt Av Eierskapstype fra Menon Economics, er den første undersøkelsen som ser på effektene av ansatteierskap blant norske bedrifter.

Rapporten utforsker de økonomiske virkningene av ulike eierskapstyper, med fokus på samvirker og ansatteide selskaper i Norge, og hvordan disse eierskapsformene påvirker økonomisk prestasjon, verdiskaping, og sysselsetting i norsk næringsliv.

– Denne rapporten er veldig analytisk og grundig i metodikken. Dette er ikke bare en liten medlemsundersøkelse vi har gjort, sier Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet.

– Rapporten er den første som har blitt gjort på ansatteide bedrifter i hele Norge. Vi visste ikke på forhånd hva som ville bli utfallet, men rapporten bekreftet det vi finner i en del internasjonale studier: at ansatteierskap gir høyere produktivitet i de bedriftene som har det. Nå har vi en norsk undersøkelse som kan bekrefte dette.

Bedre resultater og mer demokrati

Ifølge rapporten øker både produktivitet og driftsmargin i ansatteide bedrifter sammenlignet med gjennomsnittet i norsk næringsliv.

Andre studier viser i tillegg at bedriftene håndterer økonomiske nedgangstider jevnt over bedre og de ansatte har normalt lenger ansettelsesforhold. Medeierskap er ikke minst demokratiserende, konkluderes det med i rapporten, fordi beslutningsprosesser i bedriftene ikke bare kan tas av noen få på toppen.

Sett i lys av denne ferske rapporten er det et tankekors at Handelsbanken de fire siste årene har bygget ned stiftelsen Oktogonen.

Stanset midler til ansatteid stiftelse

Handelsbanken har siden 1973 hatt ordningen Oktogonen. Oktogonen er en overskuddsdelingsstiftelse, og den eide inntil nylig rundt ti prosent i banken på vegne av de ansatte. Dermed var stiftelsen bankens nest største eier. Da ansatte gikk av med pensjon, fikk de sin del av ‘Oktegonen-kaka’ som ekstra pensjonssparing. Størrelsen på denne kakebiten var bestemt av ansiennitet, ikke stilling. 

Stiftelsen ga også de ansatte innflytelse med styrerepresentanter som kunne være med å påvirke banken i større grad enn bare i kraft av ansattmedvnirkning. 

Handelsbanken satte årlig av penger til Oktogonen, som igjen investerte disse pengene i eierskap i banken. Men i 2020 sa det stopp, da det i september ble klart at ledelsen i Handelsbanken skulle slutte å tilføre midler til stiftelsen og heller gå for et resultatbasert system. I følge Finansfokus lå det da verdier for mellom 25 og 30 milliarder svenske kroner i stiftelsen.

– Det er et stort tap for oss ansatte. Oktogonen er en viktig del av Handelsbankens identitet for oss, sa bankens hovedtillitsvalgte, Christer Enersen, den gang til Finansfokus. 

Han mistenkte at banken ikke ønsket at stiftelsen skulle ha en så sterk rolle i banken, og var frustrert over forvitringen av de ansattes eierskap.

Siden 2020 har Oktogonen blitt ytterligere nedbygget. Etter at Handelsbanken stanset overføringene til Oktogonen, har stiftelsen måttet selge unna sine aksjer for å sikre medlemmenes utbetalinger.

Eierskap nesten halvert

I 2021 og 2022 solgte stiftelsen 18 millioner aksjer, og innen januar 2023 hadde stiftelsen solgt unna såpass mye aksjer at eierskapet sank fra over ti prosent, til 8,2 prosent, ifølge svenske Finansliv. 

I dag er eierskapet på et sted mellom 5 og 7 prosent.

Ledelsen av Handelsbanken pekte i 2020 på utfordringer knyttet til skatteregler som motivasjonen til utfasingen av Oktogonen.

Lars N. Sæthre, kommunikasjonsdirektør i Handelsbanken, forteller at «mange synes det var dumt» at ordningen ble endret, med den konsekvens at de ansattes eierskap nå er vesentlig redusert.

– «Nye Oktogonen» er fortsatt en ordning med overskuddsdeling dersom bankens avkastning er over snittet av konkurrentene, men betales nå ut årlig og direkte fremfor å omsettes i eierandeler, sier Sæthre.

BankShift har spurt Handelsbanken om hvorvidt det er et skritt i feil retning å bygge ned Oktogonen, i lys av en den nye rapporten om fordelene ved ansatteierskap. Dette har ikke Handelsbanken svart på.