SANKSJONSBRUDD
Høyesterett fastslår at Rogaland Sparebank brøt sanksjonsregleverket
Høyesteretts ankeutvalg aviser anken fra Rogaland Sparebank. Dermed står dommen om banken brudd på sanksjonsregleverket, mens DNB og Meling slipper unna.
Publisert
Rogaland Sparebank ble frifunnet av Hordaland tingrett for brudd på sanksjonsregleverket, men dømt av Gulating lagmannsrett. Nå har Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken og banken må dermed vedta forelegget på 1,2 millioner kroner, det kommer frem i en avgjørelse fra Høyesterett.
– Vi er uenige i begrunnelsen og resultatet av de vurderinger som er gjort i saken. Samtidig kan vi nå ikke gjøre annet enn å ta avgjørelsen til etterretning, sier Svein Holden, som har representert banken i saken til Rett24 som omtalte saken først.
I dommen fra lagmannsretten sås det ikke tvil om bankens ansatte handlet i god tro.
«Det er ikke tvil om at de ansatte som håndterte saken for banken hadde til hensikt å følge opp de forpliktelser de mente banken hadde, herunder er det ikke tvil om at de brukte en del tid og krefter på dette. Det er ingen grunn til å tro at banken eller de ansatte hadde noe å tjene på å handle slik de gjorde».
Dømt for å kontakte feil instans
Rogaland Sparebank fikk et forelegg fra PST på 1 million kroner etter at advokat Brynjar Meling opprettet en klientkonto i den gang Sandnes Sparebank. Navnet på kontoen var Najumuddin Faraj Ahmad som er det folkeregistrerte navnet på mannen bedre kjent som mulla Krekar. Pengene var ment til rettshjelp i en sak i Italia, og pengene er i dag frigjort og har gått til det formålet. Krekar har stått på FNs sanksjonskomites liste over personer tilknyttet terrororganisasjonen Al Qaida siden 2006. Finansforetak har dermed ikke lov til å tilgjengeliggjøre midler for ham uten dispensasjon fra Utenriksdepartementet. En slik dispensasjon forelå ikke da det kom inn penger på klientkontoen våren 2020. Det kom frem i første rettsrunde der BankShift var til stede.
Totalt kom det inn 14 transaksjoner til klientkontoen på rundt 45.000 kroner. Banken gjennomførte en rekke tiltak og ingen penger ble sendt ut av kontoen før den til slutt ble fryst seks uker etter første transaksjon kom inn på den.
Banken tok tidlig kontakt med Økokrim som har ansvaret for antihvitvaskingslovverket. I retten kom det frem at partene er uenige om hva som ble sagt i de samtalene. Flere uker etter at dialog med Økokrim var opprettet tok banken også kontakt med Finanstilsynet og Utenriksdepartementet. Det er sistnevnte som har ansvar for sanskjoner og det var førstnevnte som anmeldte banken. Nå har Høyesterett avgjort at det var en straffbar feil fra bankens side.
Kjernen i saken var hvem som eide pengene på klientkontoen. Banken mente at kontoen ble opprettet med Krekars navn. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST), som var påtalemyndighet i saken, mente at kontoen ble opprettet i Krekars navn. Hvis kontoen ble opprettet av andre med Krekars navn, så var den ikke underlagt sanksjonsregimet. Var den opprettet av Meling på vegene av Krekar, eller i Krekars navn, så var den underlagt sanksjonsregimet.
DNB og Meling slapp unna
I retten stusset advokat Brynjar Meling på at banken var tiltalt og at han ikke var det. Han poengterte at det var han som opprettet kontoen som var den første ulovlige handlingen. Etter rettsforhandlingene i tingretten utalte PST at det ikke var kommet inn en anmeldelse på Meling.
Også DNB slapp unna. Det kom frem at ni av transaksjonene kom gjennom DNB og én av transaksjonene kom direkte fra DNB. Som var korrespondentbanken til Sandnes Sparebank, kunne DNB ikke se hvem som eide kontoen. Likevel ble ti av de 14 transaksjonene sluppet gjennom av storbanken, uten at de merket det.
I motsetning til Sandnes Sparebank, så mener DNB at transaksjonene som gikk gjennom dem var i strid med frysforpliktelsene i det norske sanksjonsregelverket, det kom frem av en epost som ble lest opp i retten. Eposten ble sendt fra en fagspesialist i DNB til Utenriksdepartementet. I retten kom det også frem at Finanstilsynet valgte å ikke anmelde DNB. Finanstilsynet ønsket ikke å uttale seg om saken da BankShift spurte om også DNB ville bli anmeldt.
Høyesterett enig med Lagmannsretten
Høyesteretts ankeutvalg mener at lagmannsrettens lovanvendelse er riktig.
«På samme måte som lagmannsretten, mener ankeutvalget at det ikke er avgjørende hvem som opprettet klientkontoen eller var oppført som den som kunne disponere over den», skriver ankeutvalget i sin avgjørelse.
Lagmannsretten la til grunn at pengene ikke på noe tidspunkt har tilhørt advokatfirma Meling, advokat Meling eller andre, og at midlene på den særskilte klientkontoen bare skulle kunne brukes til fordel for Krekar. Ankeutvalget poengterer at lagmannsretten har først og fremst lagt vekt på forhold som var synlige for banken, og da særlig at kontoen ble merket med Krekars navn og at også innbetalingene på kontoen var merket med navnet hans.
«At lagmannsretten også vektla forhold som eventuelt ikke var synlige for banken, rokker ikke ved dette», skriver ankeutvalget og konkluderer med at anken over lovanvendelsen klart ikke kan føre frem.
