FOLKEFINANSIERING

I skvis med nytt regelverk: – Noe vi ikke synes er positivt i det hele tatt

For Dealflow og Stine Sofie Grindheim Simonsen er ikke gull alt som glimrer med det nye folkefinansieringsregelverket.

Stine Sofie Grindheim Simonsen, daglig leder i Dealflow
Stine Sofie Grindheim Simonsen, daglig leder i Dealflow
Publisert

Mens de lånebaserte selskapene i folkefinansieringsbransjen er i glade over å endelig få nye og bedre regler på plass, er gleden mer tilbakeholden i den aksjebaserte leiren av folkefinansering.

 – Det er jo viktig at man får på plass gode reguleringer, sier Stine Sofie Grindheim Simonsen, daglig leder i Dealflow, og lar et stort men bli hengende i luften.

Både Dealflow og Folkeinvest har nemlig allerede konsesjon som verdipapirforetak. Det er en godkjenning som er mer omfattende en det kommende folkefinansieringsregelverket.

Den kommende regelendringen betyr imidlertid ikke at de bare kan fortsette som verdipapirforetak. 

Avgjørende grense

– Men ... slik vi forstår det, innebærer det nye regelverket at vi må bruke det nye regelverket for emisjoner på under fem millioner euro og verdipapirkonsesjonen for emisjoner på over fem millioner euro, sier hun.

I 2023 gjennomførte Dealflow og konkurrenten Folkeinvest tre av de fire største folkefinansierte emisjonene noensinne. Den største, da Torghatten Aqua hentet 80 millioner kroner via Folkeinvest, var langt over brytepunktet.

Ambisjonen fra begge selskapene er å kunne legge til rette for flere riktig store ambisjoner. Da blir det ikke nok med det nye folkefinansieringsregelverket.  

– Så dere må bruke to konsesjoner for å kunne tilby både store og små emisjoner?

– Ja, det er der vi havner. Det gjør at vi må vurdere hvilken konsesjon som skal brukes fra prospekt til prospekt.

Flere forhåndavgjørelser

Grindheim Simonsen forklarer at det innebærer at det må tas flere avgjørelser på forhånd. 

Etter det nye folkefinansieringsregelverket vil det være nok å presentere et et mindre omfattende «key informasjon sheet» om prospektet på emisjoner under fem millioner euro, cirka 56,5 millioner kroner med dagens kurs, mens de over må ha et nasjonalt prospekt som i dag.

– Det er også forskjeller i hva vi er pålagt å spørre kundene om, i tillegg er det også lettere regulert i forhold til hvitvaskingsregelverket. Det er noe vi ikke synes er positivt i det hele tatt, sier Grindheim Simonsen.

Et godt eksempel på hvordan det ville vært nødvendig med noen avgjørelser på forhånd, er en av de pågående emisjonene hos Dealflow.  Oppdrettselskapet OFS Norge skal hente mellom 56,25 millioner og 65 millioner kroner. Med dagens vekslingskurs hadde den emisjonen endt både over og under fem millioners-grensen. En situasjon som ikke ville være ønskelig. 

Påvirker flere lover

Å innføre en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet får konsekvenser også for andre eksisterende lover. I Verdipapirlovutvalgets utredning foreslås det også endringer i verdipapirhandelloven, finansforetaksloven og finansavtaleloven med tilhørende forskrifter. 

I pressemeldingen kommer det frem at gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett sannsynligvis også vil medføre endringer i låneformidlingsloven og tilhørende forskrift. Låneformidlingsloven ble vedtatt etter at Verdipapirlovutvalget avga sin utredning.

Lang vei til ny folke­finansieringslov

  • EUs vedtak

    EU vedtok å innføre en egen forordning for folkefinansiering allerede høsten 2020. Den regulerer aksjebasert folkefinansiering og lånebasert folkefinansiering rettet mot bedrifter. Siden det er en EU-forordning er Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å innlemme den i norsk rett. 

  • Verdipapirlovutvalget

    Verdipapirlovutvalget får i oppdrag å utrede og utarbeide regler om finansiell folkefinansiering med tanke på å gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til folkefinansieringsforordningen.

  • Utvalgets utredning

    Verdipapirlovutvalget leverte sin utredning. Den er publisert som NOU 2021: 10 «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet - Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)». Anbefalingen var å innføre forordningen.

  • Høringsfrist

    Høringsfristen på Finansdepartementets lovforslag.

  • Utsettelse

    EU-kommisjonen besluttet å skyve på det endelige startpunktet for EU-forordningen i EU- og EØS-området fra 10. november -22 til samme dato i 2023. 

  • Kameo gikk foran

    Da forordningen trådte i kraft i fjor høst, valgte Kameo å innføre de nye og betydelig strengere reglene for forbrukerbeskyttelse i forordningen også for norske kunder, selv om det fortsatt ikke var tatt noen beslutninger av norske myndigheter.

  • Regjeringens vedtak

    Regjeringen vedtar å innlemme EU-forordningen i EØS-avtalen.