EGENKAPITALKRAVET
– Kan litt bli et tveegget sverd
Flere kan komme seg inn på boligmarkedet med lavere krav til egenkapital, men gjeldsbyrden i en allerede gjeldstynget norsk befolkning kan også øke som følge av endringen, advarer NHH-professor Ola H. Grytten.
Regjeringen går inn for å senke egenkapitalkravet på boliglån fra 15 til 10 prosent, til jubel fra bankene. I tillegg vil myndighetene gjøre kravet permanent, og droppe nye vurderinger av bestemmelsene annethvert år, som i dag. Utlånsforskriften for øvrig videreføres i stor grad.
– Dette tiltaket kan litt bli et tveegget sverd, sier Ola Honningdal Grytten, som er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), til BankShift.
Han peker på at lavere egenkapitalkrav vil gjøre det enklere for førstegangskjøpere å komme inn på markedet, som har vært en av de viktigste argumentene for justeringen.
– De vil få tilgang til mer kapital og toppfinansiering kan bli rimeligere i og med at en større andel vil kunne gå til ordinært boliglån, som har lavere rente enn de fleste andre lån, sier han.
Toppfinansiering eller topplån refererer til delen av boliglånet som overstiger 80 prosent av boligens verdi.
– Samtidig vil lavere egenkapitalkrav kunne svekke soliditeten for mange låntakere og gjøre at norske husholdningers belåningsgrad, som allerede er meget høy, stiger enda mer. Det kan også bidra til å drive boligprisene oppover, advarer Honningdal Grytten.
– Tror du dette kan føre til at flere kjøper sekundær/utleieboliger, som i tur kan føre til færre boliger og større press i markedet? Eller veier utjevningseffekten ved lavere inngangsbillett for førstegangskjøpere tyngre?
– Det siste spørsmålet er godt. Jeg vet ikke hvilken effekt som vil veie tyngst, men begge er der. Håpet til regjeringen er nok at dette skal gå i favør av førstegangskjøpere. Så får vi se i ettertid om det stemte.