Kartlegging: Slik jobbet DNB-lobbyen mot kundeutbytte i sparebankene

Under Sparebankdagene i Tromsø snakket BankShift med statssekretær Geir Indrefjord (Sp) om hvorvidt regjeringen, som eier 34 prosent av DNB, er inhabil i spørsmålet om å fjerne kundeutbytte-praksisen, da dette vil frata noen av deres konkurrenter en fordel.

Han svarte at statens ulike roller generelt er godt håndtert, blant annet gjennom organiseringen av eierskapsforvaltningen i Næringsdepartementet, og at han ikke var bekymret for rolleblanding.

Nå har BankShift fått innsyn i dokumenter som viser at DNB siden våren 2019 ved flere anledninger har kontaktet Kulturdepartementet og Finansdepartementet om kundeutbytte-praksisen.

Det kommer også frem av Sparebankutvalgets rapport at ni personer fra DNB-systemet har hatt møter med utvalget for å «diskutere temaer som er omfattet av utvalgets mandat».

Sparebankutvalget konkluderte med at kundeutbytte i sparebanker må skrotes.

Møter for å diskutere med utvalget

Leder for Sparebankutvalget, professor cand. jur. og dr. juris Tore Bråthen, påpeker i en e-post til BankShift at utvalget møtte mer enn 50 personer under sitt arbeid. 

Disse er imidlertid delt opp i to grupper. I rapporten presenteres det først en liste med personer som har holdt innlegg på utvalgsmøtene (36 personer). Ingen fra DNB var invitert til å holde et slikt innlegg.

Deretter følger en liste med personer som har hatt møte med utvalget for å diskutere temaer som er omfattet av utvalgets mandat.

Av totalt seksten personer, var ni fra DNB eller Sparebankstiftelsen DNB, som er storbankens nest største eier etter departementet.

To brev 

Bråthen påpeker at tre av de ni kom fra Sparebankstiftelsen DNB, hvis formål er å gi bidrag til allmennyttige formål og være en langsiktig eier i DNB.

«Fra utvalgets side har stiftelsenes selvstendighet vært et viktig poeng, og det var ingen ting som tydet på at Sparebankstiftelsen DNB og DNB ASA opptrådte koordinert overfor utvalget,» skriver utvalgslederen.

Postgang som har gått de seneste fem årene, tyder på noe annet.

BankShift har blant annet fått innsyn i brev fra André Støylen, daværende administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB, som i 2019 kontaktet både en statssekretær og Kulturdepartementet for å uttrykke bekymring over kundeutbytte-praksisen.

Allerede 3. april 2019 sendte Støylen et brev til Marianne Groth, nå nestleder i styret i Eika Kredittbank, den gang statssekretær i Finansdepartementet for Høyre. Her uttrykker Støylen bekymring over skattefradraget for kundeutbytte, og fremhever den potensielle effekten på finansiering av allmennyttige formål og redusert statlig inntekt.

2. juli samme år følger Støylen opp med en lignende e-post til Kulturdepartementet, hvor han lufter sin bekymring for hvordan midler kan omdirigeres fra allmennyttige formål til kundeutbytte, på grunn av skattefordelen det gir. Han antyder at dette kan føre til en betydelig reduksjon i finansiering av kunst, kultur, utdanning og idrett. Han bemerker også at 1,5 milliarder kroner av de 2,5 milliardene som var planlagt for allmennyttige formål i 2019 fra sparebanksektoren, kan være i fare.

Advarte om praksis  

Sommeren 2020 går det et nytt brev om samme tema til Finansdepartementet, denne gangen fra DNB ASA. I dette brevet utreder DNB over åtte sider for praksisen, og argumenterer for at utdeling av kundeutbytte er ulovlig i henhold til finansforetaksloven og ikke bør være fradragsberettiget.

Brevet fremhevet at flere sparebanker, deriblant Sparebank 1 Østlandet, Sandnes Sparebank (nå Rogaland Sparebank) og Sparebanken Vest, hadde innført kundeutbytte i løpet av få år. Dette omtales som en tilbakeføring av midler til kunder basert på deres innskudd eller lån. DNB påpeker at sparebanker, som selveiende finansforetak, ikke har eiere blant kundene og derfor ikke burde dele ut overskuddsmidler til disse. Videre hevdes det at slike utbytter bør behandles som egenkapitaltransaksjoner, ikke som kostnader som gir skattefradrag.

DNB advarte samtidig mot at konsekvensen av praksisen ville være konkurransevridning både i markedet for egenkapitalbevis og mellom sparebanker og forretningsbanker. Det ble pekt på at kundeutbytte kan gjøre sparebankenes egenkapitalbevis mer attraktive enn aksjer i andre banker.

– Det er vår vurdering at finansforetaksloven ikke gir sparebanker adgang til å tildele overskudd tilordnet grunnfondet som kundeutbytte, skrev Mirella Elisa Wassiluk, som den gang var konserndirektør for Group Compliance i DNB Bank ASA.

Før Wassiluk tok jobben som konserndirektør for Group Compliance i DNB den 2. april 2018, jobbet hun for Finansdepartementet. I dag er hun gjesteforsker ved UiO.

Advokatfirmaet Selmer, som representerte flere sparebanker – blant annet Sparebanken Vest og Sandnes Sparebank – sendte et svarbrev i desember 2020, og argumenterer her for at kundeutbytte er lovlig og skattemessig fradragsberettiget.

Sjekker inn i 2022

Den 12. januar 2022 kontakter DNB nok en gang Finansdepartementet om kundeutbytte.

Denne gangen er det Anders Lande, seniorrådgiver innen næringspolitikk i DNB (nå leder for politikk og samfunn i BankID BankAxept), som skriver til Jens Christian Werring-Westly, leder av juridisk seksjon for bank og forsikring i Finansdepartementet. Det spørres hvordan det går med den planlagte utredningen av reguleringen rundt kundeutbytte.

Werring-Westly bekrefter dagen etter at Finansdepartementet vurderer videre tiltak etter innspill fra Finans Norge.

Halvannet år senere blir Sparebankutvalget nedsatt.

Korte møter

Utvalgsleder Bråthen skriver i en epost til Bankshift at møtene med representantene fra DNB begrenset seg til to digitale møter: ett med Sparebankstiftelsen DNB og ett med DNB ASA.

«Hvert av møtene med Sparebankstiftelsen DNB/DNB ASA var berammet til ca. 30 minutter, og jeg kan ikke huske at noen av møtene gikk vesentlig over tiden. Etter det jeg kan huske, ble begge møtene avholdt svært sent i utvalgets arbeid», skriver Bråthen.

Han forteller videre at utvalget ikke la seg opp i hvem som stilte i møter, og heller ikke hvor mange de forskjellige aktørene stilte med. 

Han mener antallet formentlig hadde sammenheng med hva slags spørsmål som skulle tas opp. 

Bråthen skriver videre at utvalget ikke har utarbeidet noe referat fra disse møtene (eller fra andre møter med de som er nevnt i NOU 2024: 22 punkt 1.3.1), men alle presentasjoner som ble utarbeidet for utvalget, vil bli offentlige når det praktiske er på plass.

«Jeg kan ikke huske å ha sett DNBs brev fra 2020, men kan ikke utelukke at det har vært tilgjengelig for utvalgets medlemmer. Jeg mener å ha hørt at også Sparebanken Møre omtrent på samme tid skrev et brev til FIN med kritikk av ordningen med kundeutbytte, men jeg kan heller ikke huske å ha sett dette brevet.»

Han skriver videre:

«Utvalget har vel ikke gått inn på spørsmålet som ifølge deg ble behandlet i DNBs brev, nemlig lovligheten av kundeutbytte iht. gjeldende rett. Og ingen av brevene var således avgjørende for min vurdering av kundeutbytte i fremtiden.»

Han legger til at, som det fremgår av NOU 2024: 22 vedlegg 1: «kundeutbytte også ble diskutert med referansegruppen, og kundeutbytte var dessuten tema i flere av møtene utvalget hadde med de som er nevnt i NOU 2024: 22 punkt 1.3.1.»

«Oppsiktsvekkende»

Flere ledere i norske sparebanker reagerer overfor BankShift på måten DNB har opptrådt på i denne saken.

Blant annet bemerker Tomas Nordø, konstituert administrerende direktør i Rogaland Sparebank, at måten DNB har arbeidet på, bryter med etablert praksis:

–  Det som er oppsiktsvekkende, er hvordan DNB har brukt så mye energi på Sparebankutvalget. Det handler i praksis om å forsøke å påvirke rammevilkårene for sparebankene, selv om de selv ikke er en sparebank. 

BankShift har foreløpig ikke fått svar fra DNB på våre spørsmål om saken. 

Overfor Dagens Næringsliv, som også omtaler DNBs lobbyarbeid fredag, sier konserndirektør for mennesker og kommunikasjon, Even Westerveld, følgende:

– Lite er blitt mer diskutert de siste årene enn konkurransen i bankmarkedet, og det er bra. Når regjeringen setter ned et utvalg for å se på en ordning som så åpenbart er konkurransevridende, er det helt naturlig at vi som bank engasjerer oss. Det er også bra at utvalget har tatt konkurranseaspektet med i utredningen.