URO I FINANSFORBUNDET
Kritisk til ny varslingskanal: – Å håndtere varslingssaker er nærmest et fag i seg selv
Finansforbundets nye varslingskanal krever at tillitsvalgte sender e-post direkte til navngitte mottakere. Hovedtillitsvalgt frykter at manglende full anonymitet kan føre til at alvorlige varsler aldri ser dagens lys.
Publisert
Finansforbundet oppdaget at de ikke hadde noen varslingskanal for tillitsvalgte etter å ha fått spørsmål om dette fra BankShift. En varslingskanal ble opprettet, men den har høstet kritikk fra flere om at den mangler et viktig element: muligheten til å være fullstendig anonym.
Leela Borring Låstad jobber for Innovasjon Norge, hvor hun er hovedtillitsvalgt. Hun har også sittet i forbundsstyret i Finansforbundet og har bakgrunn som jurist.
– Det er lagt opp til at alle rapporter skal gå til forbundsleder og direktør. Men hva hvis varselet er rettet mot dem? Hos oss i Innovasjon Norge blir varsler mot ledergruppen håndtert utenfor huset. Det står det ingenting om her, sier hun når BankShift tar kontakt for å høre hva hun tenker om det nye systemet.
– Når jeg sammenligner med varslingskanalen i vårt eget selskap, synes jeg ikke løsningen er tilfredsstillende, legger hun til.
Les Finansforbundets svar i en egen sak her.
Kan gå glipp av varsler
Borring Låstad reagerer på flere ting med det nyopprettede varslingssystemet. Blant annet må man søke for å finne den; kanalen ligger ikke på forsiden. Hun reagerer også på hvordan varslene må sendes.
For å sende et varsel via kanalen, må man velge én av tre personer å sende varsel til ved å trykke på en lenke med personens navn. Trykker man på lenken, kommer man rett til en «mailto»-side, hvor man sender en e-post til navnet man har trykket på, fra egen e-postadresse.
Det er nettopp denne mangelen på anonymitet som tidligere har blitt kritisert, og Borring Låstad sier seg enig.
– Den eneste måten å varsle fullstendig anonymt på, er å lage seg en anonym e-postadresse og varsle fra denne. Det er min vurdering at en del av de mer alvorlige varslene neppe vil komme fram uten muligheten for full anonymitet, og det er jo nettopp de varslene som kan være viktige å få.
Varslingsmottaket
Borring Låstad reagerer også på hvem det er som skal håndtere varslene.
– For det første er det kun én av mottakerne som er advokat (Maria Østli, red.anm.), sier hun og resonnerer videre:
– En advokat har jo taushetsplikt, mens de andre mottakerne ikke har den samme beskyttelsen. I verste fall kan de føle et press fra ledelsen, og de vil da ikke ha den beskyttelsen en advokat har. Det synes jeg ikke er rimelig overfor dem. Det å håndtere varslingssaker er nærmest et fag i seg selv – derfor er det som regel advokater som settes på slike oppgaver.
De andre i varslingsmottaket er kommunikasjonsrådgiver Alexander Holøyen og CRM-fagansvarlig Ida Christine Jacobsen.
Reagerer på formuleringer
Borring Låstad, som er utdannet jurist, stusser også over flere formuleringer på varslingssiden. Blant annet står det at «våre medlemmer, tillitsvalgte og andre som deltar på arrangementer i regi av Finansforbundet, har rett til å varsle om kritikkverdige forhold» i innledningen.
– Det høres nærmest ut som om man bare kan varsle om ting som skjer på arrangementer. Dette kan oppfattes som uklart, mener hun.
I tillegg mener hun at de videre formuleringene på siden gjør at terskelen for å varsle kan oppfattes som «veldig høy».
– Det listes opp konkrete punkter det skal varsles om, som korrupsjon, seksuell trakassering og helsefarlige forhold, og det er selvfølgelig riktig – men hva med mer diffuse saker, som ukultur? Det kan virke som om dette ikke er viktig nok til å varsle om. Det fremgår av Arbeidstilsynets hjemmeside at «I Norge har vi lav terskel for hva som regnes som varsling om kritikkverdige forhold.» Det samme prinsippet bør gjelde også her.
På varslingssiden står det at varslene skal gå til forbundsleder og direktør. Borring Låstad mener også nestleder bør informeres.
– Håstein skal i teorien kunne overta på en dags varsel, og da bør han være løpende informert om hva som foregår, sier Borring Låstad.
Les Finansforbundets svar i en egen sak her.
Savner dialog
– Var du klar over at det manglet en varslingskanal for tillitsvalgte i Finansforbundet før BankShift skrev om det?
– Ja. Jeg husker at det ble tatt opp i styret. På det tidspunktet trodde jeg de skulle ta tak i det, så jeg fulgte det ikke opp. Det burde jeg selvfølgelig ha gjort.
Borring Låstad har ved flere anledninger kritisert forbundslederen offentlig, både på forbundets landsmøte og i BankShifts spalter. Hun sier at hun hadde håpet på endring etter dette, men at hun foreløpig ikke ser noen endringer.
– Jeg har hørt at forbundsleder i et møte med tillitsvalgte var tydelig på at man ønsker en intern håndtering i stedet for oppslag i BankShift, og det har jeg full forståelse for. Det som forundrer meg, er at man ikke tar kontakt med oss som åpenlyst har meldt om utfordringer. Hvordan skal man håndtere dette internt uten å gå i dialog med oss? Hvorfor har ikke forbundsleder og direktør tatt kontakt? Jeg ønsker forbundets beste, at forbundet er godt skodd for fremtiden, men det fordrer refleksjon, interesse og endringsvilje hos dem som har ansvaret.
LES MER:
