KUNDEUTBYTTE
Kundeutbytte-kamp i nord
Sparebank 1 Nord-Norge deler ut nær én milliard kroner til samfunnsnyttige formål. Innfører banken kundeutbytte, kan beløpet bli nær halvert, advarer konsernsjef Hanne Karoline Kræmer.
Debatten om kundeutbytte i norske sparebanker har igjen blusset opp, etter at konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i Sparebank 1 Nord-Norge har tatt til orde for å avvikle ordningen.
I et debattinnlegg i Rana Blad advarer hun mot at kundeutbytte kan gi enkelte banker et konkurransefortrinn og samtidig svekke sparebankenes tradisjonelle samfunnsrolle.
– Hvis kundeutbytte blir stående som ordning, med eller uten skattefradrag, vil det gi disse bankene et betydelig konkurransefortrinn, skriver Kræmer.
Hun peker på at sparebankenes overskudd historisk har vært knyttet til fellesskapet, fordi bankene i utgangspunktet ikke hadde private eiere. Overskuddet skulle derfor gå tilbake til samfunnet, blant annet gjennom støtte til frivillighet, kultur og idrett.
– Jeg mener vi fortsatt bør gå foran «jeg» når det gjelder hvordan samfunnsutbyttet skal disponeres, skriver hun.
Avviser motsetningen
Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Norge mener imidlertid at debatten bygger på feil premiss.
I en kronikk i Nordnorsk Debatt han har skrevet sammen med Sparebanken Norges banksjef i Tromsø, Raymond Brendeløkken, skriver han at det ikke er nødvendig å velge mellom kundeutbytte og støtte til lokalsamfunn.
Til BankShift sier Kjerpeseth at han er uenig i premisset om at kundeutbyttet kan gi en konkurransefordel.
– Ulike banker må få ha ulike særpreg. DNB har for eksempel fordeler gjennom størrelse og sin historie som statseid bank. Sparebankene har på sin side hatt gaveutdeling til lokalsamfunn og – for noen – kundeutbytte som en del av vår modell.
Han mener at hvis sparebankene fratas slike særtrekk og må konkurrere fullt og helt på de største bankenes premisser, vil vi til slutt tape mot dem. Det er ikke bra for konkurransen, og det er heller ikke bra for kundene, legger han til.
– Man kunne dessuten brukt det samme argumentet mot gaveutdeling til frivilligheten. Også det bygger posisjon, omdømme og kundelojalitet. Men ingen foreslår vel at sparebankene skal slutte med gaver av den grunn.
Kritiserer kapital i stiftelser
Kjerpeseth peker samtidig på det han omtaler som «elefanten i rommet» i sparebankdebatten: kapital som samles i sparebankstiftelser.
– Vi mener det er bedre å dele ut midler direkte til både kunder og samfunn, enn å flytte store beløp inn i stiftelser hvor bare en liten del deles ut, mens resten blir stående og vokse i finansmarkedene, sier Kjerpeseth.
Ifølge kronikken mottok Sparebank 1 Stiftelsen Nord-Norge flere hundre millioner kroner fra banken, mens en mindre andel ble delt ut samme år.
– Sparebankene har økt gaveutdelingene kraftig siden kundeutbytte ble innført i 2009. Samlet har gavemidlene økt fra rundt en halv milliard kroner til om lag 5,5 milliarder kroner i dag. Hos oss har vi satt av 1,47 milliarder kroner til kundeutbytte og 1,53 milliarder kroner til gaver. Det viser at begge deler lar seg kombinere.
Kjerpeseth mener den virkelige misforståelsen derfor er å sette frivilligheten opp mot kundeutbytte.
– Den største risikoen for frivilligheten er ikke kundeutbytte – det er hvis sparebankmodellen svekkes og sparebankene gradvis forsvinner.
Kan måtte halvere samfunnsutbytte
Et viktig bakteppe for konflikten er bankenes kapitalstruktur.
Kundeutbytte tas normalt fra sparebankenes grunnfond – den delen av egenkapitalen som historisk er bygget opp uten eiere. Grunnfondet i banken eier 53,6 prosent, dermed er Sparebank 1 Nord-Norge i god posisjon til å kunne utbetale kundeutbytte.
– En bank med et stort grunnfond har faktisk gode forutsetninger for å bidra på begge fronter. Nettopp derfor er det litt merkelig å fremstille dette som et enten–eller, mener Kjerpeseth.
Han sier det er “god sparebanktradisjon” å dele verdiskapingen med dem som har vært med å skape den – både lokalsamfunn og kunder.
– Sterke husholdninger bidrar også til sterke lokalsamfunn.
Konsernsjef Hanne Karoline Kræmer mener imidlertid at kundeutbyttet vil skape negative ringvirkninger for lokalsamfunnet.
– Hvorfor ikke bare ta konkurransefordelene som ligger i kundeutbytte?
– For 2025 deler vi ut 987 millioner kroner til samfunnsnyttige formål. Hvis vi skulle begynt å utbetale kundeutbytte, så kunne vi kanskje nær halvert den summen. Det har helt klart noe å si, spesielt for vår landsdel, at det er midler tilgjengelig for å utvikle landsdelen; for lag, foreninger og frivilligheten, sier Kræmer til BankShift.
– Hvis praksisen fortsetter, må dere åpne for kundeutbytte?
– Banker som utbetaler kundeutbytte fra grunnfondene får en skattefordel og en fordel på egenkapitalavkastningen. Hvis politikerne kommer frem til at de vil opprettholde lovverket som det er, så er fordelene så store at vi må vurdere det, svarer Kræmer.