ANTISVINDEL

Mer enn halverte tap mot svindel i fjor: – Klare ansvarsfordelinger internt

Sparebank 1 SMN fikk den de operasjonelle tapene mot svindel med 58 prosent i 2025. Målrettet arbeid med tekniske løsninger og enklere prosesser internt ligger bak, røper fagansvarlig i banken.

Fagansvarlig svindel Tom Espen Weie i Sparebank 1 SMN.
Publisert

Sparebank 1 SMN oppgir i sin årsrapport at arbeidet banken har gjort i sine prosesser med bekjempelse av svindel har båret frukter. Banken skriver at den har redusert samlede operasjonelle tap til svindel fra 23,6 millioner kroner i 2024 til 9,9 millioner kroner i 2025, en reduksjon på 58 prosent.

– Vi startet med et nytt antisvindel-team høsten 2024. Det var en styrking av arbeidet på svindelområdet i hele konsernet ved å trekke inn fagfolk og de nødvendige ressursene som allerede var i banken, men som kanskje var litt fragmentert og satt på ulike enheter, sier fagansvarlig svindel Tom Espen Weie i Sparebank 1 SMN til Bankshift.

SMN flyttet dermed svindelteamet inn i et sentralt team og flyttet de nødvendige ansvarslinjene og -forholdene til dette teamet. I tillegg ble ansvaret for sikkerhetssystemer i banken mot svindel flyttet til teamet.

– Det er nok den bakenforliggende forklaringen som gjør at man har fått mer kontroll på svindelområdet. Bedre prosesser og klare ansvarsfordelinger internt i konsernet. Så har det vært et utspring av det teamet, der man har hatt en prosess på å heve kvalitet i alt fra forebygging til håndtering til skadebegrensning, sier Weie.

Skille arbiedsoppgavene

Og det å få samlet et svindelteam på tvers av konsernet, har hjulpet banken i å forstå hvordan den skal jobbe, nettopp på tvers, av alle avdelinger.

– Vi så at det var ulike mål i ulike avdelinger, og også da ulik måloppnåelse. Når en person jobber med to ulike områder, der svindel er en av dem, er det naturlig at de to områdene hører sammen, men det ble ofte krevende for de som satt med begge oppgavene å skille mellom dem i det daglige. 

– Arbeidsmetodikken vil være litt ulik fra svindel og hvitvasking, så det skapte litt inneffektivitet å ha de to sammen. Det ble splittet opp, slik at selve svindelhåndteringen har sine egne spesialister, sier Weie.

Innsyn i tekniske systemer

En annen ting Weie trekker frem er antallet reklamasjonssaker, som han estimerer til omtrent 3.000 av i året. Det gir SMN en stor kilde til data og innsikt, og reklamasjonsprosessen har banken flyttet fra en tredjepart, til banken selv.

– Den umiddelbare effekten er at vi får veldig god oversikt over alle phisingsakene på kort, og hvilke brukersteder som kan blokkeres eller svartelistes. Vi ser trender og mønstre veldig raskt, påpeker Weie.

I tillegg har SMN satset på systemet sitt og teknologien, som banken fikk på plass i fjor.

– Sekana er et system er som er veldig enkelt og godt. Det stanser mye svindel, og vi har nå økt innsikten og kvaliteten som er gjort i selve Sekana, slik at vi har et ganske bra oppsett av sikkerhet, og som jeg tror er medvirkende til at vi har klart å stoppe så mye, sier Weie.

Kunstig intelligens til å bli flerspråklig 

Han mener SMN har en veldig god tilnærming til arbeidet mot svindel. De tekniske systemene og organisasjonen er én ting, men at det er like viktig å drive kompetanseheving, både internt og eksternt ut mot kunder.

– Hvordan jobber SMN med forebygging eksternt, og fungerer det godt nok?

– Det er i litt varierende grad. Mye handler om hvilket budskap du sender ut, og hvordan du gjør det. En nyhetsartikkel på VG om svindel, for eksempel, er jo borte igjen om fem minutter.

– Vi kjører derfor litt mer rettet formidling i form av egne arrangement som vi inviterer de mest utsatte kundegruppene inn til. Da spisser vi budskapet inn mot de risikofaktorene vi mener treffer akkurat den kundegruppen. Er det eldre, snakker vi kun om svindeltyper de bør være klare over. Er det videregående elever, vil det være en helt annen budskapsplattform som blir levert, sier Weie.

Han forteller at SMN blant annet brukte kunstig intelligens til hjelp i høst. Da spilte Weie inn et webinar om svindel som banken la ut på sin Youtube-kanal. Banken brukte KI til å få Weie til å prate flere forskjellige språk, som ukrainsk eller arabisk. Dette gjorde banken fordi man så det var personer fra grupper med disse språkene som kunne være mer utsatt i enkelte svindelmetoder.

– Hvis man skal lykkes med det forebyggende budskapet, så må det være tilpasset riktig gruppe. Det er nyttig, men sånne generelle advarsler om å ikke trykke på linken, de drukner litt i alt det andre som skjer.

Anmeldelser til Politi

– Vi anmelder også vedlig mange svindelsaker til Politet. Da ser vi at vi får tilbake pengene som vi har tapt, gjennom rettsprosessen. Det tar selvsagt litt tid, gjerne flere år før vi ser resultatet, men vi får igjen penger fra erstatning der. Så håper vi på at det har en avskrekkende effekt også, at vi faktisk forfølger de tapene vi blir påført av svindlere, sier Weie.

Antisvindel-lederen er veldig fornøyd med det SB1 SMN har fått til over det siste året, og han ser at trenden er positiv for banken. Men når det gjelder videre forbedring, tør han ikke å love noe, ettersom svindelmetodikken endrer seg raskt og ofte.

– Jeg tror det er viktig å tenke helhet og se den innsikten man får av å sentralisere de viktigste funksjonene. Det gir større rom for fleksibilitet og endring. Og det er jo det som er nøkkelen med svindel, at man må følge med på trenden og utviklingen hele tiden. Gjør du ikke det, springer tapene av gårde, sier Weie.

– Jeg er veldig fornøyd med det vi har fått til da, avslutter han.