Nytt kapitalkravsregelverk: – Tror konkurransen vil strammes til

Torsdag forrige uke kom Finanstilsynet med sin rapport Finansielt Utsyn for juni 2024. Denne ble fulgt opp med et fagseminar vedrørende forslaget om nye kapitalkrav for norske banker, som en del av CRR 3-implementeringen fra januar 2025.

Geir Kristiansen, senior kredittanalytiker i Nordic Credit Rating (NCR), møter BankShift for å diskutere fremtiden til norske banker.

Gode nyheter for standardbankene

–Vi har jo sett at Eika-gruppen særlig har vist at de er fornøyde med det som kom fra Finanstilsynet, sier Kristiansen. 

I notatet kommer det et forslag om å skjerpe kravene for IRB-banker heller enn å stramme risikovektene for bankene som følger standardmetoden, og i forslaget får IRB-bankene høyere kapitalkrav med økte risikovekter fra 20 til 25 prosent på boliglån og fra 35 til 45 prosent på næringseiendom.

Standardbanker vil sannsynligvis se en positiv effekt på sine CET1-ratioer på grunn av lavere risikovekter for boliglån og næringseiendom, mens IRB-banker, som Sparebanken Vest og DNB, kan oppleve reduserte kapitalbuffere og økt usikkerhet rundt utbytte. Dette kan forsterke konkurransefortrinnet til standardbanker over IRB-banker, da de førstnevnte får en kapitalfordel i forhold til sistnevnte.

Ifølge Finanstilsynets beregninger får snittbankene en effekt på cirka to prosent på bolig og 0,8 prosent på eiendom, samt en liten effekt på operasjonell risiko. Samlet sett vil dette utgjøre omtrent tre prosent økt kapitaldekning, ifølge Kristiansen.

– Når standardbankene får økt kapitaldekning, samtidig som IRB-bankene får en innstramming, vi det utjevne mye av forskjellene, sier han.

Større usikkerhet for IRB

Ifølge utregninger som analytiker Vegard Toverud i Pareto Securities har sendt til sine kunder, estimerer han effekten av endringene til at de reduserer CET1-ratioene med rundt ett prosentpoeng. Dermed kan endringene gi en forskjell på fire prosentpoeng mellom standardbankene og IRB-bankene.

– Tror du det vil fortsette å lønne seg å være IRB-banker, eller vil disse gå tilbake til å bli standardmetode-banker?

– Jeg tror ikke det er en grunn til å gå tilbake på det. Men likere rammebetingelser for standardbanker og IRB-bankene gjør standardbankene mer konkurransedyktige. Mange av disse er relativt små lokalbanker med lav egenkapitalavkastning.

Ifølge Kristiansen har disse bankene tre muligheter:

Den ene er å akseptere en kanskje enda lavere egenkapitalavkastning fremover, grunnet økende konkurranse. Den andre er å betale ut egenkapital.

– Her er problemet at mange har en begrenset mulighet til dette grunnet lav andel egenkapitalbevis, sier han. Dermed tror han bankene vil fokusere mer på vekst.

– Økt konkurranse vil være til fordel for kundene. IRB-bankene vil nok ikke være så fremoverlente og siden de vil bli mindre konkurransedyktige, men de vil nok ønske å være med. Så jeg tror konkurransen vil strammes til.

Service blir viktigere

– De store bankene har profilert seg på pris, og har hatt en mulighet til å gjøre dette fordi de har alliert seg med store grupper som LOfavør, Akademikerne og så videre, og fordi de har hatt lavere egenkapital å forrente. Nå får de kanskje ikke dette i like stor grad, sier Kristiansen, og legger til at han tror service kommer til å være et nøkkelord når det gjelder å differensiere seg utover rentemarginer. 

– Sparebankene har profilert seg på høye servicenivåer, noe mange kunder ønsker seg. Ikke minst unge kunder ønsker at de er opptatt av høyt servicenivå, for eksempel når de kjøper sin første bolig. Og har du først fått inn en ung kunde, kan du beholde den en stund. 

Han sier at de nye kapitalkravene gjør det enklere for de mindre bankene, samtidig som alliansene hjelper de mindre bankene å holde seg selvstendige. 

– Vi har sett en liten fusjonsbølge nå, og det blir spennende å se hvordan den fortsetter, sier Kristiansen.

– Tror du implementeringen av CRR3 på sikt vil sette en stopper for fusjonsbølgen?

– Jeg tror ikke det vil bidra til flere fusjoner. Samtidig er det andre drivere som heller gjør at man får fusjoner, som rapporteringskrav og krav til risiko og styring, sier han. Han legger til at om det blir en sterkere priskonkurranse på sikt, kan det føre til enda flere fusjoner.

– Selv om Finanstilsynet ikke foreslår noen særnorske innstramminger for standardbankene nå, så kan det komme senere, med for eksempel det økte pilar-to-kravet der veksten blir for stor. Eller hvis de ser at veksten i enkeltbanker blir for risikabelt. De har mulighet for å stramme til skruen ytterligere der.