Storbank kaller klima­rapportering brukt av DNB for meningsløs

I fjor rapporterte alle regionbankene modellbaserte utslipp for utlånsporteføljene, mens DNB lot være. Det er en praksis DNB har fortsatt med i år. Fagleder for bærekraft i DNB, Line Asker, forklarer til BankShift at det har sammenheng med kvaliteten på dataene.

– Når vi skal rapportere på absolutte utslipp fra utlånsporteføljen vår, så vil vi måtte modellbasere mye av det, det vil si benytte oss av estimater og gjennomsnittsverdier. Vi jobber med å forbedre metodene våre slik at det vi rapporterer er av høyest mulig kvalitet, forklarer Asker.

Ifølge årsrapporten for 2023 hadde banken et totalt utslipp 7745 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Sammenligner man med statistikk fra FN, som viser at hver nordmann hadde et utslipp på 6,73 tCO2e i 2020, så rapporter landets største bank at de hadde samme utslipp som 1150 nordmenn. Det vil si at de 9309 ansatte i DNB har et privat utslipp som nesten åtte ganger høyere enn det banken har.

Nekter å rapportere likt som andre store banker

Til nå er det kun DNB og Sparebank 1 Nord-Norge (SNN) av de store norske bankene som har publisert årsrapporter. Det er der bankene rapporterer klimautslipp. I utlånsvolum så er DNB nesten 14 ganger større enn SNN. Likevel rapporterer SNN et utslipp som er litt over 127 ganger høyere enn det DNB gjør. 

– Andre store banker rapporterer modellbasert for å gi et estimat, hva gjør det med deres troverdighet at dere ikke gjør det?

– Vår troverdighet er høy. Vi rapporterer både på utslippsintensitet og har satt mål for 70 prosent av våre finansierte utslipp i vår utlånsportefølje. Samtidig jobber vi kontinuerlig med å finne gode rådata slik at vi på en målrettet måte kan hjelpe kundene våre å bli mer bærekraftig, svarer Asker.

– Hva er utslippsintensiteten basert på?

– Den er i stor grad modellbasert nå. Vi er i en utviklingsfase der vi bygger kompetanse og finner ut hvordan vi skal få tak i rådata slik at vi kan jobbe mer målrettet med den bærekraftige omstillingen, forklarer Asker.

Meningsløs rapportering

SNN rapporterer modellbaserte utslipp for utlånsporteføljen. I 2023 hadde banken et totalt utslipp på 985.537,4 tCO2e, som er noe høyere enn året før. Det inneholder både utslipp for egen drift, samt estimerte utslipp over utlånsporteføljen. 

Presisjon: Utslippene til SNN er i denne artikkelen beregnet ut fra kundenes totalutslipp. Etter at denne artikkelen ble publisert har BankShift gått over til å kun inkludere kundenes direkte utslipp og energiutslipp. I SNNs tilfelle reduserer det utslippene med rundt halvparten.

Leder for bærekraft Sparebank 1 Nord-Norge, Ragnhild Dalheim Eriksen, påpeker at bankens egne utslipp er marginale i forhold til utlånsporteføljen.

– Å rapportere kun på egne utslipp ville være meningsløst. Vår største påvirkning skjer gjennom utlån, så det er viktig for oss å så langt det lar seg gjøre synliggjøre dette også i rapporteringen. Nå er mye av utslippene fra utlånsporteføljen vår modellbasert, så de tallene vil nok endre seg etter hvert som vi får bedre data. Men det gir en indikasjon på utslippene og et utgangspunkt for å kutte dem, sier Dalheim Eriksen til BankShift

Hun forklarer at banken har store ambisjoner om utslippskutt innen 2030.

– Hvordan kan dere sette mål om å kutte hvis utgangspunktet er modellbasert?

– Det er en utfordring at det enn så lenge ikke finnes direkte data til rapportering, men hva er alternativet? Det er ikke bare vi som tenker bærekraft, vi har også mange kunder som gjør det. Nå er vi i en prosess der alle bransjer, inkludert finansbransjen, jobbe med å få inn bedre data slik at vi får et bedre bilde på de faktiske utslippene, svarer Dalheim Eriksen.

Tvinges til å rapportere

DNB kommer til å rapportere utslippene fra utlånsporteføljen etter andre kvartal i år. Da krever myndighetene at de største bankene i landet, inkludert DNB, begynner å rapportere totale utslippsdata.

– Hva baserer dere de utslippsdataene deres på når dere rapporterer senere i år?

– Det blir stort sett modellbasert. Vi har noe data fra noen bransjer og vi har energimerking på boliger som hjelper oss å lage mer nøyaktige modeller, forklarer Asker.

– Hva kommer til å endre seg mellom nå og utgangen av andre kvartal i år?

– Vi har en egen ESG datahub, med IT-arkitekter og ESG-analytikere, som jobber kontinuerlig for å øke kvaliteten på dataene og rapportere i tråd med PCAF-standarden (Partnership for Carbon Accounting Financials). Får de noen måneder til på seg, så kommer datakvaliteten og beregningsmetodene til å bli bedre, mener Asker.

– Dere rapporterte ikke utslipp for utlånsporteføljen i fjor, hvilke forbedringer har dere sett i dataene siden da?

– Vi har forbedret metodene våre for beregning i tråd med PCAF-standarden. I tillegg har vi blant annet fått økt dekning på energimerker i våre eiendomsporteføljer, som står for 60 prosent av vår totale utlånsportefølje, svarer Asker.

Rapporterer ikke på data banken har

DNB får inn noe data av bedre kvalitet. Blant annet rapporterer shippingbransjen etter poseidon-prinsippene som gjør at utslippsdataene er av en høyere kvalitet.

– Når dere får inn noe data av høyere kvalitet, hvorfor rapporterer dere ikke det som indirekte utslipp?

– Vi kommer ikke til å rapportere absolutte finansierte utslipp stykkevis og delt, svarer Asker.