Stort sprik i regionbankenes klima­rapportering: – Flere potensielle feilkilder

Alle de seks regionbankene i Norge leverer klimarapportering i forbindelse med årsrapportene for 2023.

For å sammenligne utslippstallene er det totale utslippet delt på antall årsverk og antall millioner utlånte kroner. Sparebanken Vest kommer ut som utslippsversting og Sparebank 1 Østlandet har den reneste porteføljen. 

Men det er i rapportene – hvordan det forholder seg i virkeligheten har mange usikkerhetsmomenter. 

Leder for bærekraft i Sparebanken Vest, Linn Gjesdal, forklarer til BankShift at 86 prosent av deres utslipp kommer fra shippingporteføljen og at Sparebanken Vest er den eneste banken som følger nye standarder for shippingbransjen.

– Frem til i år har Sparebanken Vest og andre banker benyttet så kalte «tank-to-wake» utslippsfaktorer for shipping, men fra og med i år har Poseidon Principles gått over til bruk av «well-to-wake»-faktorer. Vi kan ikke se at andre banker har valgt å gjøre denne endringen fra og med 2023. Sparebanken Vest har valgt å gjøre det, da vi mener det er dette som kommer til å bli standard fremover og vi ønsker sammenlignbare klimaregnskap over flere år, påpeker Gjesdal.

Hun forklarer at Sparebanken Vest har rapportert høyere karbonintensitet i shippingporteføljen enn det andre banker har gjort, til tross for at Sparebanken Vest er den banken med lavest karbonavtrykk i porteføljen etter Poseidon Principles-standarden.

Flere usikkerhetsmomenter 

Alle de seks regionbankene i Norge rapporterer etter GHG-protokollen , det vil si i scope 1, 2 og 3 – eller direkte utslipp, egne energiutslipp og indirekte utslipp. Det er under indirekte utslipp at bankenes utlånsporteføljer ligger. Der regnes kundenes direkte utslipp og energiutslipp, mens kundenes indirekte utslipp utelates. Det er i sistnevnte kategori at bankkundenes største utslipp ligger, rundt regnet halvparten.

Det finnes lite ordentlig utslippsdata fra bankkundene, så bankene bruker i all hovedsak modeller for å beregne kundenes utslipp. Hvordan bankene bruker modellene for å komme frem til tallene, er med på å gjøre utslippsrapporteringen fra bankene usikker. Det er også en utfordring å lese rapportene ettersom alle bankene har funnet sine egne rapporteringsformat som spriker like mye som tallene de presenterer.

Et nytt rapporteringsfelt

Bærekraftsanalytiker i Sparebanken Sør, Even Brage Hardeland, forklarer til BankShift at det kan være flere grunner til forskjellene.

– Det kan blant annet være forskjellige metoder for beregning av utslipp, forskjeller i datakvalitetsscore og forskjeller i utlånsporteføljen. Det er også et relativt nytt område for rapportering, med flere potensielle feilkilder, kommenterer Hardeland.

Han påpeker at Sparebanken Sør har benyttet «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp» fra Finans Norge for beregning av boliglån og utlån til omsetning og drift av fast eiendom. Klimautslipp fra øvrige utlån til næring er beregnet ved bruk av Carbon Accounting Financials (PCAF) metodikk, basert på utlånsvolum. PCAF som er et globalt samarbeid mellom finansinstitusjoner for standardisering av måling og rapportering av finansierte utslipp. Flere av de ander regionbankene forklarer at de har samme tilnærming.

Direktør for bærekraft i SR-Bank, Guro Elgheim Sivertsen, er enig med forklaringen til Hardeland.

– Sammensetning av utlånsportefølje vil ha en innvirkning, det samme vil metodikk for utslippsberegning, kommenterer hun til BankShift.

Leder for bærekraft i Sparebank 1 Nord-Norge (SNN), Ragnhild Dalheim Eriksen, forklarer at  databasen de bruker (PCAF) til å bergene utslipp er blitt oppdatert og at det rammer forskjellige bransjer ulikt.

– I hovedsak vil utslippene variere ut fra bransjesammensetning i utlånsporteføljen. Fiske og havbruk har fått vesentlig høyere utslippsfaktorer etter databaseoppdateringen. Derfor har vi fått betydelig høyere utslipp i årets rapportering, forklarer Dalheim Eriksen.

Bærekraftansvarlig i SMN, Jan-Eilert Nilsen, påpeker at det er utfordrerne at utslippene er modellbaserte og at beregningsmetodikk og standarder i stadig utvikling.

– Endringer i utslippsfaktorer kan føre til endringer i rapporterte utslipp, selv uten endringer i den økonomiske aktiviteten. Dette påvirker påliteligheten i klimaregnskapet som styringsverktøy. For at klimaregnskapet skal være et godt verktøy må vi sikre at rapporterte utslipp i størst mulig grad gjenspeiler reelle klimatiltak og faktiske forbedringer, i stedet for endringer i metodikk eller eksterne faktorer. Derfor er vi åpne om hvilke forutsetninger og faktorer som er brukt i våre beregninger, påpeker Nilsen.

Gjesdal i Sparebanken Vest viser til at ulik datakvalitet, ulik dekningsgrad i rapporteringen, eller bruk av ulike utslippsfaktorer, kan føre til forskjellig rapportering.

–  I utgangspunktet kun kan sammenligne rapportering med lik datakvalitet. Å sammenligne en boliglånsportefølje estimert med datakvalitet 5 med en boliglånsportefølje estimert med datakvalitet 3 vil for eksempel ikke gi en fornuftig sammenligning, utdyper Gjesdal.

Hun forklarer at det for eksempel vil være en stor differanse i bruk av utslippsfaktorer foreslått i Finans Norges veileder og PCAFs utslippsdatabase. Sparebanken Vest har beskrevet hvilke kilder vi har benyttet for hver utslippskategori.

Vanskelig å sammenligne også etter lovpålagt rapportering

I år blir det lovpålagt å rapportere klimautslipp, inkludert utlånsporteføljen. Det gjør alle de store norske bankene utenom DNB. Elgheim Sivertsen i SR-Bank forklarer at de lovpålagte kravene bruker GHG-protokollen som mal

– GHG-protokollen har variasjoner som gjør at utslippsregnskapene ikke kommer til å være direkte sammenlignbare. Det er utviklet en standard for rapportering av finansierte utslipp av en organisasjon som heter PCAF – Partnership for Carbon Accounting Financials, dette er med å bidra til mer standardiserte utslippsregnskap for finansaktører. Men vi må huske at de fleste bankers utslippsregnskap er basert på bransjeestimater siden vi ikke har tilgang på utslippstall fra kundene. Her forventer vi å få gradvis bedre datafangst i årene påpeker, forklarer Elgheim Sivertsen.

Nilsen i SMN mener at det er behov for e bedre veileder for finansierte klimagassutslipp. 

– Basert på erfaringene med årets rapportering har vi sett behov for en oppdatering av veilederen for finansierte klimagassutslipp. Vi har derfor tatt initiativ sammen med Finans Norge og øvrige banker for å øke presisjonsnivå og samordne metodikk for beregning av disse utslippene.

Lovendring kan føre til utelukkelse av kunder

– Vil det få konsekvenser for en bank å ha høye utslipp fremover?

– Det er de finansierte utslippene som utgjør den største delen av utslippene i vår verdikjede. For våre bedriftskunder vil høye utslipp sammenlignet med konkurrerende bedrifter gi økte kostnader og svakere konkurransekraft. Svak omstillingsevne blant bedrifter vil være en økende finansiell risiko i tiden fremover, svarer Nilsen.

Gjesdal i Sparebanken Vest mener at finansierte utslipp fremover vil bli viktig, men at det viktigste er at bankene kan vise til at de klarer å redusere utslippene sine. Dalheim Eriksen i SNN forklarer at deres hypotese er at høye utslipp vil kunne få konsekvenser for alle aktører fremover. 

– Det inkluderer bank også. Vi ser allerede at å hente inn grønn kapital vil henge sammen med at banken har tilsvarende grønne engasjement, påpeker Dalheim Eriksen.

Hardeland i Sparebanken Sør påpeker at høye finansierte klimautslipp forventes å gi konsekvenser for en bank, forutsatt at kunder og investorer vektlegger denne faktoren.

Høye utslipp kan gi konkurranseulemper  

– Vil lovverket føre til at banker ikke ønsker å gi utlån til dem som har store utslipp?

– Det kan føre til at banker vil være mer restriktive med utlån til selskaper med store utslipp, eller stiller krav om en plan for å få ned utslippene, svarer Hardeland.

Nilsen i SMN forklarer at bankes fokus er å hjelpe kundene våre å lykkes i overgangen til lavutslippssamfunnet. 

– Høye utslipp gir bedriftene en konkurranseulempe, og vil påvirke vår vurdering av fremtidig gjeldsbetjeningsevne. Våre overgangsplaner oppsummerer våre krav og forventninger til kundene, og informerer om hvordan konsernet kan bidra til nødvendig omstilling, utdyper  Nilsen.

Dalheim Eriksen i SNN mener at det er i alle fall grunn til å tro at det vil bli større prisforskjeller mellom grønne og ikke-grønne engasjement. Elgheim Sivertsen i SR-Bank påpeker at det er banker som ønsker å ekskludere kunder i særlig utslippsintensive bransjer.

– Jeg tenker at det er viktig å tenke omstilling i dette og at vi setter benchmarks for kundene våre basert på den bransjen de er i og det utgangspunktet de har. Dette er bankenes anledning til både å redusere egen klimarisikoeksponering og bidra til omstillingen, kommenterer Elgheim Sivertsen.

Gjesdal i Sparebanken Vest mener at bankenes forhold til kunder som har høye utslipp handler om å jobbe sammen med dem for å redusere utslippene. 

– Bankenes mest vesentlige utslipp er de finansierte utslippene og da er det viktig at lånekunder har en plan for hvordan de skal omstille seg til et lavutslippssamfunn, avslutter Gjesdal.