CRR3
Finansdepartementet ønsker å minske konkurransefordelene til IRB-bankene
Ved inngangen til 2025 innføres Basel IV i Norge. Finansdepartementet ønsker at det skal føre til jevnere konkurranse mellom IRB-bankene og standardmetodebankene.
Publisert
Sist oppdatert
Nytt EU-regelverk om kapitalkrav
for norske banker er i ferd med å innføres. Kravene skal utjevne konkurransevilkårene
mellom IRB-banker og standardmetodebanker. Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Indrefjord (Sp), bekrefter overfor BankShift at målet er å innføre de nye kravene fra 1. januar
2025.
– Dette vil sikre likere kapitalkrav ut fra risiko for små og store banker. I det samme regelverket ligger det et nytt gulv og en del andre begrensninger for IRB-banker. Det er for tidlig å si noe om virkningene av dette i Norge, skriver Indrefjord i en epost.
Basel I-gulvet ble fjernet for IRB-bankene i Norge i 2019 og førte til betydelige kapitallettelser for IRB-bankene. Endringene som nå blir innført har til intensjon å utjevne kapitalkravene mellom IRB-bankene og standardmetodebankene. Flere standardbanker, blant annet Sparebanken Øst, har utrykket bekymring for at norske myndigheter skal bruke et nasjonalt handlingsrom til å stramme inn kapitalkravene, slik at forskjellene mellom IRB-bankene og standardmetodebankene fortsetter.
Endringen i kapitalkravene refereres ofte til som innføringen av Basel IV, i realiteten er det sluttføringen av Basel III. Finansdepartementet kaller endringene «bankpakken 2021» i et oppdragsbrev til Finanstilsynet. Bankpakken består blant annet av CRR3 som er endringen av kapitalkravene.
Ønsker innspill fra bankene
Statssekretær Indrefjord understreker at det var regjeringen Solberg som fjernet Basel I-gulvet.
– Støre-regjeringen gjennomførte en utvidelse av den såkalte SMB-rabatten i juni 2022, noe som ga lettelser i kapitaldekningskravene for små og mellomstore banker. Dette arbeidet fortsetter.
Før jul la regjeringen frem en pakke med flere tiltak de mener vil bedre rammevilkårene for små og mellomstore banker i hele landet.
– I pakken lå blant annet nye krav til kapitalsammensetning for såkalte pilar 2-krav på en måte som ga lavere krav til ren kjernekapital, særlig for de mindre bankene.
Dette ble innført i desember 2023. Det lå også et forslag om å redusere risikovektene for landbrukseiendomslån fra 100 til 50 prosent. Dette forslaget er nå på høring med mål om rask implementering.
– Til sammen vil tiltakene kunne gi vesentlige lettelser for små og mellomstore banker, mener Indrefjord.
Han påpeker at det er viktig for Finansdepartementet å få innspill fra bransjen i arbeidet med den nye standardmetoden. Endringen vil mest sannsynlig bli gjennomført som forskriftsendring. Etter at Finanstilsynet er ferdig med en utredning av CRR3, vil forslaget bli lagt ut på høring i sommer.
– I høringen ønsker Finansdepartementet innspill fra banker og andre relevante aktører i Norge. Bruken av det nasjonale handlingsrommet vil avklares etter at bransjen har uttalt seg, forklarer Indrefjord.
Nytt gulv for IRB-bankene
Finanstilsynet fikk i oppdrag å utrede CRR3 i desember i fjor og skal være ferdig ved utgangen av mai i år. Konstituert avdelingsdirektør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Anders Hole, forklarer at tilsynet utreder det nasjonale handlingsrommet i forbindelse med oppdraget fra Finansdepartementet.
– CRR3 innfører begrensninger i bruk av IRB og det innføres et nytt gulv. Det innføres også ny standardmetode for kredittrisiko. Det er ventet at disse endringene vil redusere forskjellene i risikovekter mellom IRB- og standardmetodebanker i gjeldende regelverk, skriver Hole i en epost til BankShift.
Han påpeker at kapitalkrav skal bidra til at bankene har tilstrekkelig egenkapital til å tåle stressede økonomiske forhold slik at risikoen for smittevirkninger fra finanssystemet til realøkonomien reduseres.
– Erfaringer fra tidligere kriser er at kriser i det finansielle systemet kan forsterke og forlenge et tilbakeslag i økonomien, med potensielt svært store kostnader for samfunnet. Fra bankenes perspektiv er det ansett dyrere å finansiere utlånsvirksomheten med egenkapital framfor gjeld, kommenterer Hole.
Tilsynet utreder også CRD6 som handler om bærekraft. Det er ventet at det skal innføres 18 måneder etter CRR3 i EU. I Norge krever innføringen av CRD6 mest sannsynlig lovendringer, så utredningen er mer komplisert og det er ikke satt en fast dato for når utredningen skal være klar.
