Forventer at myndighetene avslutter «ufin forskjells­behandling» av bankene

I slutten av 2019 ble Basel I-gulvet fjernet for IRB-bankene i Norge. Samtidig ble den såkalte av SMB-rabatten innført, opplyste Finansdepartementet. Summen av de regulatoriske endringene førte til betydelige kapitallettelser for IRB-banker. 

Administrerende direktør i Sparebanken Øst, Pål Strand, sier til BankShift at dette førte til store forskjeller i konkurransevilkårene mellom IRB-bankene og standardmetodebanker som Sparebanken Øst i det norske markedet.

– Det har vært en ufin forskjellsbehandling fra norske myndigheter mellom bankene i Norge, sier han.

– Selv om regelverket er internasjonalt, finnes det mange muligheter for å benytte eksisterende nasjonalt handlingsrom for å motvirke de store forskjellene bankene har drevet under siden 2020. Dette har ført til store forskjeller i kapitalkravene mellom oss og de største bankene, sier Strand.

Det er planlagt at EU-regelverket Basel IV skal innføres i Norge ved inngangen til 2025. Mens Strand går og venter på likere konkurransevilkår, er han bekymret for at myndighetene nå skal benytte det nasjonale handlingsrommet til å begrense de positive effektene fra nytt internasjonalt regelverk.

– Det nasjonale handlingsrommet kan brukes til å innføre særnorske kapitalkrav som strammer inn den ordningen EU har utformet. Skjer det, så opprettholdes forskjellsbehandlingen av banker. Vi må ha likere regler for samme risiko uansett om du er en IRB-bank eller en standardbank. Nå forventer vi at myndighetene avslutter denne store forskjellsbehandlingen etter fire år, sier Strand.

Han mener at det fører til usikkerhet at det ikke er endelig avklart hvordan Basel IV-regelverket blir, under ett år før det blir implementert.

– Banker trenger forutsigbare rammevilkår. EU regelverket ønsker å gjøre vilkårene likere for bankene. Derfor bør norske myndigheter nå innføre Basel IV-regelverket etter de samme intensjonene, kommenterer Strand.