Nordisk og baltisk banklobby samler seg i møte med Brussel: – Kjøttvekta spiller en rolle

Finans Norge, med tilsvarende organisasjoner fra Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen og Sverige, har nylig levert et posisjonsnotat til EU. Her har man slått sammen de nordiske landene og Baltikum for å ha større tyngde i lobbyarbeidet mot lovsetterne i EU.

Leder for arbeidet fra Finans Norge, internasjonal direktør Ellen Bramness Arvidsson, forteller at man før sommerens valg i EU var tidligere ute med notatet, og at man dermed har sett at notatet blir mer lagt merke til.

Bakgrunnen for samarbeidet er at hvert enkelt marked i Norden og Baltikum er små sammenlignet med andre finansmarkeder i Europa, men ganske like når det kommer til blant annet grad av digitalisering. Derfor er det flere utfordringer når ny lov skal lages for hele det indre markedet i EU, som treffer Norden og Baltikum. Bramness Arvidsson mener derfor at samarbeidet er viktig for å sikre fortsatt effektive og sikre finansielle tjenester, og spesielt viktig for norsk finansnæring da man som EØS-land ikke har tilgang til alle de europeiske institusjonene.

– Vi begynte å jobbe strukturert med våre søsterorganisasjoner for seks-syv år siden. Det har alltid vært god dialog og vi har regelmessig felles planlegging, i hvert fall av en del aktiviteter, sier Bramness Arvidsson til BankShift om samarbeidet med naboene.

– Norden og Baltikum er en stor del av det europeiske markedet, og i EU så ser vi at kjøttvekta spiller en rolle. Den økonomiske kjøttvekta, hvert fall. Derfor er det viktig å vise hva vi mener. De store aktørene i EU er flinke til å la sin stemme bli hørt i prosessene, mens de mindre landene har større utfordringer. Da er det viktig at vi samarbeider og bærer kostnadene sammen, sier Bramness Arvidsson.

Seks hovedpunkter

I posisjonsnotatet påpekes det at landenes felles økonomi er på størrelse med Italia. De trekker frem seks punkter som landene har blitt enige om å vektkegge:

• En konkurransedyktig og stabil europeisk finanssektor
• Vekst av det indre marked og kapitalmarkedsunionen
• Bærekraft - mål, bruk av verktøy og rollen for bankene
• Digitalisering
• Sikkerhet 
• Finansiell kompetanse og utdanning for/av forbrukere

– Vi har spurt om en handlingsplan for finansiell sektor. Sektoren er stabil, spesielt etter finanskrisen der man sa til seg selv at «ok, aldri igjen». Men nå har man for eksempel aktører som ikke er like sterkt regulert som bankene, men som kan yte banktjenester.

– En annen ting er dette med globale standarder. Et av de store spørsmålene nå er om USA vil implementere reguleringen på lik linje som EU. Man ønsker at de fullfører det man blir enige om i Basel. Hvis ikke blir det konkurranseskjevhet, sier Bramness Arvidsson.

Tredjeparts risikotaker

Når det kommer til det indre markedet påpeker Bramness Arvidsson at det ikke nødvendigvis er det nordiske markedet som er dårlig, men at det heller er andre markeder i EU der kapitalhenting er mer utfordrende. Et av forslagene i posisjonsnotatet går på tredjepartsrisiko.

– Det er en lang tradisjon for bankfinansiering av investeringer i Europa. Vi er opptatt av å ikke ødelegge det, men samtidig ser vi at det er dårligere kapitalmarkeder i EU der det er vanskelig for bedrifter å bli notert, vanskelig for sparere å spare i aksjer, vanskelig å handle i aksjer. Det skal veldig mye innovasjon til for å klare omstillingen vi står overfor, som igjen vil kreve risikokapital, som da kunne vært bedre tjent med nye type instrumenter.

– I dag jobber man med banklån der det gjøres en kredittvurdering, så deler man risiko mellom investor og bank. Vi vil få inn en tredjepart til å bære risiko. Det er det som skal til for å klare den typen innovasjonsinvesteringer som skal til. I Norge har vi Innovasjon Norge som prøver å løfte den risikoen, men vi vil se om det finnes andre måter, sier Bramness Arvidsson.

«På vei til»-grønn finansiering

På det tredje punktet, bærekraft, går det på standardisering av regelverk, et fellesspråk, og en veiledning for finansielle institusjoner som blir «edderkoppen i spindelvevet» fremover. Bramness Arvidsson trekker for eksempel frem overgangsfinansiering, der aktiviteter som har mulighet for det, skal bli grønne.

– Hvordan skal vi forholde oss til dette? Det er viktig å skjønne at finansiell sektor er satt til å hjelpe de andre å ta steg. Det er et ekstra ansvar på oss, sier hun.

– Banking foregår fortsatt på papir over skranken

Punkt fire og fem i posisjonsnotatet går på digitalisering og sikkerhet. På to av punktene til konstellasjonen har man kommet lenger enn mange andre land. Derfor er det viktig for de involverte at eventuell ny regulering ikke går ut over de landene som har kommet langt.

– Det finnes sjeldent et svar med to streker under. Alle kan bli bedre, men det vi er opptatt av, er at graden av digitalisering varierer veldig i det indre markedet. Banking foregår fortsatt på papir over skranken flere steder. Det er store forskjeller, så når det gjøres endringer blir de kjempestore for noen, mens for andre er det der man var for 10 år siden, sier Bramness Arvidsson.

Et annet viktig punkt fremover som Bramness Arvidsson trekker frem går på at det nå etableres et datamarked i EU med store, internasjonale aktører som ikke finnes i det indre markedet. Derfor påpekes det i posisjonsnotatet at det er viktig at når det nå skal lages et indre marked, må man sørge for like konkurranseforutsetninger.

Svindelen endres, den blir ikke borte

På spesielt svindel forteller Bramness Arvidsson at man i Norden, på grunn av god utvikling på digitaliseringen, har fått nye utfordringer. Og at man derfor ser viktigheten av å forklare at utfordringene ikke forsvinner, men at de endrer seg. Spesielt går endringen på at svindlerne nå lurer folk til å gjøre prosessen for dem.

– I EU virker det som at de ikke har fått opp øynene for denne utfordringen ennå. Utfordringene flytter seg når man får nye verktøy og tjenester. Så EU kan lære av oss som har kommet lenger, men vi står også igjen med selve utfordringen. Vi understreker at informasjonsdeling er viktig. Banker og andre finansinstitusjoner er førstelinjeforsvaret mot hvitvasking og terrorfinansiering, og man skal håndheve sanksjoner. Man blir en samfunnsinstitusjon, sier Bramness Arvidsson.

Mengden regulering skaper utfordringer

Så gjenstår det å se hva man klarer å få gjennom i EU av posisjonsnotatet som er sendt inn. Som Bramness Arvidsson nevnte innledningsvis, har man lansert notatet tidlig i forhold til årets valg, slik at man ser at det blir tatt på alvor.

– Det er høynivå politisk diskusjon for å få diverse temaer på den politiske dagsordenen. Det er ikke alle disse temaene som må lovfeste noe heller, men som kan brukes for å se på hva som er blitt gjort, om resultatet var det vi ønsket, sier Bramness Arvidsson.

I posisjonsnotatet er man også innom mengden regulering. Noe som skaper utfordringer på flere hold, ifølge Bramness Arvidsson.

– Det er nok enda verre for bank, men på forsikring var det for 15 år siden 21 relevante nivå 1 rettsakter å forholde seg til, altså direktiver og forordninger, men også med flere undernivåer. I dag er det 65, i tillegg til at underskogen har vokst enormt. Den oversikten en sjefjurist kunne ha for 15 år siden er det ikke mulig å ha lenger. Dette skaper utfordringer og complianceavdelingene blir en substansiell kostnad, men det blir også utfordringer på tilsynssiden, sier Bramness Arvidsson.

– Det er noe det ikke er blitt satt et søkelys på; denne mengden med regelverk gjør det vanskelig for lovgiveren å sikre at man ikke har overlappende, eller hull, i regelverkene. Det blir ekstra vanskelig når man har disse brede pakkene på ESG og digitalisering som treffer næringen generelt, og finanssektoren spesielt. Det er bekymringsfullt, sier Bramness Arvidsson.

«EU-speak»

Derfor er et slikt samarbeid mellom Norden og Baltikum viktig, og et slikt posisjonsnotat som nå er sendt inn, viktig for å få frem hva bransjen ønsker seg av lovgiverne i EU.

– Vår jobb er å lage en bro mellom de som har skoen på og lovgiverne i Brüssel. Vi ser også på det som vår oppgave å informere norsk lovgiver om hva vi er opptatt av i Brüssel, dor det som utarbeider seg der, kommer til Norge. 

– Kjerneoppgaven vår er å lytte til medlemmene våre om hva de føler på, så oversette det til «EU-speak». Vi må vise forståelse for den virkeligheten de som lager reglene sitter i når man legger frem sitt budskap. Oversettelsesjobben er ganske viktig, derfor er språkvalget i notatet godt gjennomtenkt, sier Bramness Arvidsson.