Nytt forsøk på vanskelig samarbeid

Dette er et oppdatert utdrag fra vårt nyhetsbrev, FinShift, som sendes ut hver onsdag.

Hva er saken? 

Omtrent tre år etter oppstarten ser ting ut til å være i ferd med å løsne for fintech-selskapet Convier, som hjelper banker med å bli mer effektive på å etterleve hvitvaskingsregelverket.

Gründerne Andreas Engstrand og Petter Bjelland forventer en hektisk vår der kundelisten skal vokse betraktelig, fra dagens fem bank-kunder. To av disse er Sparebank 1-bankene Sør-Norge og Østlandet, og flere alliansebanker skal, etter det FinShift forstår, være på vei inn.

Det kan i så fall bli et av de beste eksemplene på samarbeid mellom banker og fintech-selskaper hittil i Norge. Det har ikke vært så fryktelig mange av dem, og resultatene har vært blandet.

På suksess-siden finner vi Folio. Da de startet opp i 2018 med målet om å bli den foretrukne banktjenesten for småbedrifter, forkastet man tanken om å søke banklisens på egen kjøl. I stedet valgte man samarbeid med Sparebanken Vest, som gikk inn med 25 millioner kroner. Samarbeidet består den dag i dag, og da Folio hentet 50 nye millioner sommeren 2022 var Sparebanken Vest med og bidro igjen.

Blant forsøkene som ikke sluttet så lykkelig, er Axeptia den i ferskest minne. I november i fjor måtte selskapet melde oppbud etter å ha mislykkes med å få fart på salget av sitt kredittstyringsverktøy på hovedsamarbeidspartneren Danske Banks finansielle bedriftsplattform District.

Ifølge Axeptia-gründer Per Nestor Warp ble Danske Bank selskapets største «inbound lead-generator», men aldri mer enn det.

Hvorfor er dette interessant? 

Da fintech-bølgen for alvor tok fart for rundt ti år siden, handlet det i høy grad om hvordan nye smarte, raske og teknologisk mer fremoverlente selskaper skulle ta rotta på gamle, stive banker med utdatert teknologi.

EUs betalingstjenestedirektiv PSD2, skulle bli den virkelige katalysatoren for denne revolusjonen. Slik gikk det ikke. Bankene har ikke vært veldig tilbøyelige til å gi utfordrerne en sjanse til å utfordre, samtidig som norske banker har vært betydelig mer digitaliserte enn banker ellers i Europa.

Mange mener at tiden der man putter inn en «versus» mellom bank og fintech er forbi, og at samarbeid er noe begge parter tjener på.

«Skal norske banker klare å holde tritt med den teknologiske utviklingen, være relevante og samtidig styrke konkurransekraften, bør samarbeid med fintech-selskaper være tema i strategidiskusjonene», skriver Kameo-sjef Sebastian Harung i et debattinnlegg i BankShift.

Harung noterer også at «utlån og innlån har vært bankenes kjernevirksomhet siden renessansen. Spørsmålet er om bankene bør fokusere enda mer på å styrke denne kjernen – og heller søke partnerskap med fintech på områder som ligger utenfor.»

I så fall er Convier et strålende eksempel. Selskapet hjelper bankene med å forenkle og effektivisere rapporteringsbyrden. En byrde som bare har vokst i takt med at myndighetenes krav om tiltak for å stoppe hvitvasking og terrorfinansiering blitt stadig strengere og mer omfattende. Prisen for den banken som ikke klarer å etterleve reglene (ingen bank har faktisk blitt tatt for å ha medvirket til hvitvasking), kan bli stiv.

I forrige uke fikk Sparebank 1 Østlandet et gebyr på 30 millioner kroner for mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Tilbake i 2021 gikk DNB på en tilsvarende smell. Det kostet banken 400 millioner kroner. Noen år etterpå jobbet rundt 600 personer i DNB mer eller mindre full tid med AML.

Så det å etterleve regelverket mer effektivt, kan være både kostnadsbesparende og en forsikring mot uventede økonomiske smeller for bankene.

Hva er konsekvensen? 

Det sistnevnte er typisk noe som gjør bankene mer beredt til å åpne dørene for selskaper som Convier. Om vi for enkelhetens skyld sier at AML er blitt så viktig at det må ses som en del av en banks kjernevirksomhet, må det likevel vurderes hvor langt man skal gå.

Når en transaksjon flagges som mistenkelig, må den sjekkes av et menneske. Arbeidet med å finne ut nok om kunden som står bak den mistenkelige transaksjonen, har tradisjonelt vært manuelt og tidkrevende. Det Convier gjør er å samle inn informasjon fra mange kilder. Dette gjør det enklere for rådgiveren i banken å ta en avgjørelse og etterpå lage en rapport. Uansett utfall må avgjørelsen dokumenteres. Banken må i ettertid kunne vise at vurderingen er gjort og hvorfor konklusjonen ble som den ble.

Økokrim mottok i fjor om lag 31.000 rapporter om mistenkelige transaksjoner fra alle rapporteringspliktige, hvorav bankene står for 74 prosent. Det sies at det er i underkant av ti prosent av alle flaggede transaksjoner som ender opp hos politiet.

Det er åpenbart at det gjelder å effektivisere arbeidet med de som gjerne kalles «falske positive» mest mulig. Dette er imidlertid ikke et arbeid som nødvendigvis er noe bankene selv bør bruke tid på å utvikle.

Relaterte saker:

→ (+) Forenkler rapporterings­byrden – får innpass i Norges største bankallianse

→ (Innlegg) Tiden hvor det var en kamp mellom banker og fintech-selskaper er forbi

→ Finanstilsynet opprettholder hvitvaskingsbot for SB1 Østlandet

→ (+) Fiken blir for første gang investor når Folio henter 50 millioner kroner

→ (+) – Vi var break-even i to uker, så mistet vi halvparten av inntektene

Likte du denne saken? Abonner på nyhetsbrevet FinShift, så får du den rett i epostkassa hver onsdag.