RETTSSAK
Beskylder Tietoevry for å gamble med underleverandørene
Sparebank 1 Utvikling er skeptisk til utregningene til Tietoevry – det kom frem i sluttinnlegget til bankalliansen.
Publisert
Sist oppdatert
I to uker har en tvistesak mellom Sparebank 1 Utvikling og kjernebankleverandøren Tietoevry gått for Oslo tingrett. Det er førstnevnte som har saksøkt sistnevnte. Tvisten har flere momenter som koker ned til at Tietoevry vil ha høyere vederlag for tjenestene de leverer til Sparebank 1-alliansen.
Kjernebankleverandøren har sagt at deres kostnader har gått opp så mye at avtalen som har vært gjeldene mellom partene, vil føre til et tap på 1,4 milliarder kroner over de neste syv årene. Blant annet har Tietoevry pekt på at prisene hos deres underleverandør av stormaskiner, Kyndryl, har økt fra 294 millioner kroner i 2022 til estimert 500 millioner kroner i 2023. Det er en økning på 70 prosent. Sparebank 1 Utvikling mener at kjernebankleverandøren ikke uten videre kan velte kostnadene over på bankalliansen.
– Tietoevry har hatt en fastprisavtale med Sparebank 1-alliansen. Samtidig har de hatt andre typer avtaler med leverandørene sine og har spekulert i det. Sparebank 1 har betalt i kroner, mens Tietoevry har betalt Kyndryl i euro uten å ha en valutasikring, det er gambling. Taper man det veddemålet, så kan ikke det veltes over på kunden, sa advokat for Sparebank 1 Utvikling, Henning Harborg, i prosedyren.
Denne artikkelen er basert på det som ble sagt i rettsforhandlingene under prosedyren til Sparebank 1 Utvikling. Tietoevry skal ha sin prosedyre på siste dag.
Ikke fornøyd med tallgrunnlaget
Harborg mente i retten at tallgrunnlaget for Tietoevrys utregninger ikke gir innsikt i det faktiske kostnadsbildet til kjernebankleverandøren. Han brukte eksempelet om stormaskiner og mente at det ikke var klart hvorfor prisen var økt. Om det var økt belastning fra bankene, valutaeffekter eller andre årsaker. Tietoevry har også oppgitt forskjellige tall for andeler av stormaskinkapasiteten som Sparebank 1 står for.
For å synligjøre hvor mye mindre Sparebank 1-alliansen bruker på kjernebanksystem per kunde i forhold til andre banker, så har Tietoevry utregnet snittet per kunde. I den første beregningen la Tietoevry til grunn at vederlaget fra Sparebank 1 uten engangskostnader for 2021 var på 369 millioner kroner, mens det reelle vederlaget var på 440 millioner. Harborg poengtere at de to utgangspunktene ville utgjøre en stor forskjell over avtalens levetid.
– Når Tietoevry reviderte inntektsprognosen sin, så gikk også selskapers kostnader for perioden opp. Fra 6,33 milliarder til 7,66 milliarder kroner. Riktig nok inkluderer det kostnader for 2022 som ikke er med i den første prognosen, sa Harborg i retten.
Han mente at disse eksemplene sammen med noen andre eksempler, viste at datagrunnlaget ikke var godt nok og at retten derfor måtte forholde seg til tallene fra Tietoevry med varsomhet.
– Tietoevry har selv sagt at de hadde en margin på tjenestene til Sparebank 1 på 14 prosent i 2022. Det er noe spesielt at de ønsker å revidere prisen på tjenester de enda ikke har tapt på, kommenterte Harborg i retten.
En avtale ingen ville gjort
Tvisten mellom de to partene startet for alvor med et forlik som ble inngått i 2021. Partene har en hovedavtale som ble inngått i 2007. I 2014 ble det laget en tilleggsavtale som også inneholdt en avtale om at Tietoevry skulle utvikle et nytt kjernebanksystem. Det skulle vært levert i 2016. På grunn av kraftige forsinkelser ble det inngått en ny tilleggsavtale i 2016. Begge de to nye avtalene regulerte drift og vederlag av tjenester til bankalliansen. Blant annet en fastprisavtale. Det er vederlaget for fastprisavtalen Tietoevry mener er for lavt, men det er stadige forsinkelser i leveransen av det nye kjernebanksystemet som førte frem til forliket i 2021.
Det nye kjernebanksystemet ble igjen kraftig forsinket og Sparebank 1 ville ha erstatning for tap som ble påført dem. Samtalene startet i 2018 og i 2021 inngikk partene et forlik der Sparebank 1 fikk 72 millioner kroner i kompensasjon for alle forsinkelser til da og de forsinkelsene som var varslet. Opp til det punktet er partene forholdsvis enige, men de er sterkt uenig om hva forliket betydde.
I forliket ble det enighet om at det skulle inngås en ny avtale. Tietoevry mener at forliket satte en strek for avtalen fra 2016, også det som ikke hadde noe med utviklingen av kjernebanksystemet å gjøre. Blant det Tietoevry mener ble satt en strek for, er opsjonsavtalen til Sparebank 1 som varer til 2029. Ifølge avtalen fra 2016 kunne også opsjonstiden utvides hvis kjernebanksystemet ble forsinket utover 2022. Det er nå estimert levert i 2025.
– Tietoevry mener at de kan tape 1,4 milliarder kroner hvis de må overholde avtalen. Og det mener de at Sparebank 1 har forhandlet bort mot 72 millioner kroner i kompensasjon. Det er ingen som ville inngått en slik avtale, sa Harborg i retten.
Del to av forliket
Han mente også at det hadde vært illojalt av Tietoevry å ikke si i fra hvis det var slik de tolket forliket. Men Sparebank 1 mener at de har bevist at ingen av partene tolket forliket slik da det ble inngått.
– Har det noen gang vært gjort en avtale der man er enig om å avslutte en gunstig avtale uten å ha en ny avtale på plass? spurte Harborg retorisk i retten.
Sparebank 1 mener forliket ikke rører ved noe annet enn kompensasjonen for forsinkelser. Avtalen det vises til i forliket, mener Sparebank 1 at er del to av forliket som skulle være en oppdatert leveringsplan for kjernebanksystemet. Harborg sa at planen var grunnen til at det tok tre år å fremforhandle forliket. Han forklarte at partene raskt ble enig i kompensasjonen, men det var vanskelig å fastsette en plan for kjernebanksystemet som stadig ble mer forsinket.
Mener retten ikke kan sette ny pris
Tietoevry mener også at hovedavtalen fra 2007 åpner for at de kan endre vederlaget hvis det er vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen. De viste til økte kostnader knyttet til maskiner, programmer og lønninger i et presset IT-marked. Kjernebankleverandøren mener også at makroøkonomiske faktorer spiller inn.
Sparebank 1 er uenig i tilnærmingen og spør hva poenget med en fastprisavtale er hvis det skal justeres etter kost pluss margin.
– Sparebank 1 har ikke innsikt i avgjørelsene og avtalene Tietoevry gjør med andre aktører. Det gjør at alliansen heller ikke kan komme med innspill hvis vi mener at de gjør en dårlig avtale, kommenterte Harborg.
Sparebank 1 medgir at det finnes en sikkerhetsventil i avtalen, men at den ikke gjelder forholdene kjernebankleverandøren har trukket opp. Uansett tolker de avtalen slik at det kun er åpning for å reforhandle avtalen, ikke at Tietoevry kan sette en ny pris. De mener videre at retten ikke kan gå inn å justere priser dersom partene ikke blir enige.
Kjernebankleverandøren har månedlig fakturert bankalliansen en tilleggsfaktura på 20 millioner kroner siden januar 2023. Alliansen nekter å betale fakturaene.
Enig i API-problemer
I 2016 håndterte Tietoevry 2,4 milliarder API-kall fra Sparebank 1, og i 2023 var antallet 9,7 milliarder API-kall. Hvert API-kall koster i snitt 1,9 øre for Tietoevry. Utfordringen er at volum av API-kall ikke er dekket av avtalen mellom partene. Tietoevry vil ha betalt og Sparebank 1 medgir at det er mulig at de må kompensere for økningen – men ikke nå.
– Det er mulig at API-kallene på sikt vil vise seg å være av en størrelse som gjør at de må kompenseres, men vi har ikke oversikten over hvordan det kommer til å utspille seg, sa Harborg i retten.
Etter retten av hevet for dagen forklarte Sparebank 1 Utviklings partsrepresentant, Øyvind Aass, at de hadde satt i gang med tiltak for å redusere API-kallene med en gang Tietoevry gjorde dem oppmerksom på problemstillingen i mars i år.
– Vi ha satt ned en arbeidsgruppe som jobber med å redusere API-kallene. For engasjement på privat konto har vi lykkes med å redusere API-kallene med 26 prosent og vi jobber med andre segmenter. Det pågår en konstruktiv dialog mellom Sparebank 1 og Tietoevry for å gjennomføre reduksjoner av API-kall, sier Aass.
Endret seg etter fusjonen
På slutten av 2019 fusjonerte det norske selskapet Evry med det finske Tieto.
– Har Tietoevry endret seg etter fusjonen?
– De endret strategi og har blitt mer en softwareleverandør og mindre fokusert på drift av systemer. Strategiendringen har ikke påvirke tvisten mellom oss, forklarer Aass.
– Med tvisten som bakgrunn, vurderer Sparebank 1 Utvikling å lage et eget kjernebanksystem etter at kontrakten med Tietoevry er slutt?
Nei, vi er opptatt av kostnadsdelingen vi får ut av å ha en felles kjernebankleverandør med andre banker. Vi har jobbet godt sammen med Tietoevry i over 60 år og er derfor overasket over å havne i den situasjonen vi er i nå, svarer Aass.
