BÆREKRAFTSKONFERANSEN 2024
DNB: – Vi kommer ikke unna at kvaliteten og tilgangen på data vil være relativt lav de første årene
Publisert
DNB har en visjon om netto null på kapitalforvaltning, egen drift og utlånsportefølje.
På Bærekraftskonseransen 2024 i regi av Finans Norge, fortalte Line Asker, fagleder for bærekraft i DNB, om bankens omstillingsarbeid og hva som det må gjøres mer eller mindre av for å kunne nå visjonen.
Investorene krever omstillingsplaner
Det er et arbeid som er helt avgjørende, fordi det påvirker forretningene, Asker fortalte blant annet om investor forventninger på at banken har en omstillingsplan.
Dette var et tema som også ble berørt av Eivind Fliflet, leder av miljøteamet til eierskapsavdelingen til Oljefondet. I sitt eget innlegg gjorde han det klart hvor viktig omstillingsplaner vil være for bankene i fremtiden.
– Idéen bak fondet er å gå bort fra oljen. En global og langsiktig investor tenker også langsiktig med tanke på klima, sier han.
– Oljefondet eier litt av alt, og i en verden med ekstrem global oppvarming vil det ikke gå så bra for fondet. Bærekraft er et premiss for god avkastning på lang sikt. Oljefondet har aksjer i nesten 9000 selskaper, og stiller tydelige forventninger til hvordan selskapene skal rapportere på bærekraft.
Etterlyser tiltak og klarhet
Asker innrømmer at noe av det vanskeligste er å rapportere scope 3-mål.
– Det er da begynner det å bli vanskelig. Vi benytter mye estimater og jobber for å forbedre datagrunnlaget, og må hele tiden raffinere datagrunnlaget.
Både Asker og flere av de andre foredragsholderne etterlyser risikoavlastende tiltak for å bidra til den grønne omstillingen.
– Risikoen for grønne prosjekter er høy, sier hun.
– Det er det viktig at vi kommer i gang i Norge og er like ambisiøse som de er i EU, sier Asker og etterlyser bedre tydelighet om hvordan regelverkene vil bli fremover.
BankShift møter Asker etter foredraget for å snakke litt mer om rapportering.
– Tar DNB, som den største banken, føring også på rapportering og omstillingsplaner?
– Vi lanserte vår omstillingsplan i oktober i fjor. Planen er basert på beste praksis, den er ambisiøs og målene vi har satt er vitenskapsbasert. Vi får tilbakemelding fra andre norske finansforetak at det er nyttig at vi har kommet tidlig ut med en vitenskapsbasert omstillingsplan, som de kan benytte til inspirasjon i sitt eget arbeid. Når det gjelder rapportering, har vi økt vår rapportering på klima betydelig de siste par årene. Alle tall er offentlig tilgjengelig på våre nettsider.
«Tallene vil ikke være perfekte de første årene»
I fjor rapporterte alle regionbankene modellbaserte utslipp for utlånsporteføljene, mens DNB lot være. Det fortsatte de med i år. Asker forklarte den gang til BankShift at dette hadde sammenheng med kvaliteten på dataene.
– Vi jobber også kontinuerlig med å forbedre vår rapportering på området, og forbereder nå en fullstendig rapportering på absolutte utslipp for hele porteføljen fra 2. kvartal i år, sier hun til BankShift.
Asker sier videre at hovedfokuset i dette arbeidet er å skaffe til veie data med best mulig kvalitet, slik at rapporteringen kan gi et best mulig bilde av de faktiske utslippene og ikke kun et anslag.
– Likevel kommer vi, som alle andre finansaktører, dessverre ikke unna at kvaliteten og tilgangen på data vil være relativt lav de første årene. Tallene vil derfor ikke være perfekte de første årene, men vi jobber kontinuerlig for å forbedre både kvaliteten og tilgangen på data.
– Burde ikke DNB gå foran som et godt eksempel for de andre bankene?
– Ja, og det mener vi at vi gjør. Vi får også positive tilbakemeldinger på dette, både fra næringen, men også fra andre eksterne aktører. Vi har vært tidlig ute med å publisere vår vitenskapsbaserte omstillingsplan, og vi har omfattende rapportering på klima og bærekraft både i vår årsrapport og i våre risiko- og nøkkeltallsrapporter.
Asker legger også til at DNB bruker mye tid på å dele erfaringer fra deres arbeid med omstillingsplanen, samt klima- og bærekraftsrapportering, med andre aktører.
– For at bankers rapportering på finansierte utslipp skal ha noe verdi, må de kunne sammenlignes på tvers av aktører og over tid. Da må kvaliteten på dataen og metodene for å beregne disse utslippene være av høy kvalitet. Vi arbeider løpende både internt, men også med eksterne aktører og bransjesamarbeidet, for å forbedre både datagrunnlag og metoder, avslutter hun.
LES OGSÅ:
