RESULTATER
Porteføljeforvalter er spent på tapene i to Sparebank 1-banker
Denne uken kommer flere regionbanker og lokalbanker med kvartalstall. Porteføljeforvalter følger med på tapssituasjonen generelt, men er ekstra spent på to Sparebank 1-banker.
Publisert
Sist oppdatert
Denne
uken begynner resultatene å komme fra regionbankene og lokalbankene.
Porteføljeforvalter i Borea, Magnus Vie Sundal, tror at resultatene generelt
kommer til å være relativt stabile.
– Resultatene fra de store nordiske bankene og fra Sparebanken Øst har vært gode, og jeg forventer ikke de store forskjellene fra resten av feltet, sier Vie Sundal til BankShift.
Han tror at bankenes netto rentemargin går marginalt opp og at tapene forholder seg forholdsvis lave. Han er spent på tapene til Sparebank 1 Helgeland som hadde nedskrivninger på 100 millioner kroner i 2023 og på 53 millioner kroner i første kvartal 2024.
– Sparebank 1 Helgeland varslet i mars om høye tap i første kvartal og at de ville revurdere forventede tapsavsetninger for året. Det blir derfor interessant å høre hva de sier om tapene i andre kvartal. Også Sparebank 1 SR-Bank sin tapslinje følger jeg litt ekstra med på i andre kvartal, for å se eventuelle effekter av konkursen i Agder Gruppen. I det store bildet blir det nok likevel ikke veldig utslagsgivende.
I mai gikk anleggskonsernet Agder Gruppen konkurs. I en kjennelse til Agder tingrett går det frem at Agder Gruppen hadde finansielle forpliktelser overfor Sparebank 1 SR-Bank på til sammen 280 millioner kroner, skrev E24.
– I motsatt retning venter jeg et mer normalisert resultat fra Brage Finans i andre kvartal. Det er ikke veldig vanskelig å lese mellom linjene at første kvartal-resultatet deres var påvirket av nevnte konkurs, sier Vie Sundal og fortsetter:
– Et annet område vi følger med på er tapsutviklingen i store versus små banker. De små har relativt høyere tap, og en eventuell forverring av situasjonen kan ytterligere øke presset på konsolidering i bransjen, poengterer Vie Sundal.
Bulder trekker ned risikovekten i Sparebanken Vest
Både DNB og Danske Bank rapporterte om stor nedgang i utlån til personkunder. DNBs personkundeportefølje var krympet med 22 milliarder norske kroner på 12 måneder. Personkundeporteføljen til Danske Bank i Norge krympet med 28,5 milliarder danske kroner i samme periode. En del av kundene fra Danske Bank gikk over til Handelsbanken.
– Har du noen indikasjoner på hvor kundene fra de to bankene har gått?
– Bulder har vært aggressive og jeg er spent på tallene fra andre kvartal. Fra å være en liten aktør er Bulder blitt et bankkonsept som mange større banker nå kjenner konkurransen fra, kommenterer Vie Sundal.
Samtidig forklarer han at Sparebanken Vest, som står bak Bulder, nærmer seg risikovektgulvet for personkundeporteføljen på grunn av utlånene gjennom Bulder.
– Lånene som blir gitt ut gjennom Bulder har lav risiko og får dermed typisk lav risikovekt i bankens modell. Med økte utlån i denne risikoklassen har snittvekten på utlånene falt og er nå på 20 prosent, som er det myndighetssatte gulvet. Med andre ord vekter det marginale lånet da 20 prosent. Jeg er derimot usikker på om dette svekker vekstappetitten, da Bulder synes å ha høye ambisjoner og økt lønnsomhet etter hvert som rentene kanskje begynner å falle litt. Magefølelsen min sier at de fortsetter å «gønne på», sier Vie Sundal.
Lav kredittvekst og lavere marginer
Også provisjonsinntekter forventer Vie Sundal at kommer til å holde seg stabil, eventuelt gå litt opp. Ved utgangen av første kvartal i år sa finansdirektør i DNB, Ida Lerner, at bankens målsetting indikerer at de satser på å vokse mer på tjenester, enn på utlån.
– Kommer regionbankene og lokalbankene til å tenke likt?
– Bankene har alltid hatt fokus på kapitallette inntekter, og i kjølvannet av finanskrisen har eksempelvis bankene med meglerhus jobbet hardt for å sikre seg inntekter fra obligasjonsmarkedet. Slike meglerhusinntekter har vært en god inntektskilde for storbankene som hittil har rapportert andre kvartals tall. Provisjonsinntekter hjelper godt på dersom vi får rentekutt det neste året. Rentekutt påvirker typisk netto rentemarginen litt negativt. Historisk har lønnsomheten blitt reddet av høy kredittvekst, men også denne er litt laber akkurat nå. Da er det kanskje ekstra attraktivt med flere inntektskilder, for eksempel provisjonsinntekter, sier Vie Sundal.
Ifølge SSB var kredittveksten på landsbasis på 3,6 prosent ved utgangen av andre kvartal, som er litt opp fra første kvartal da den var på 3,4 prosent.
