«Ikke utenkelig» at eiendommer vil prises forskjellig grunnet energimerking: – Kappløpet har startet mellom bankene

Sunndal Sparebank i Nordmøre utvider satsingen sin på bærekraft med et såkalt grønt rammeverk. 

– Dette har stått på agendaen vår en god stund. Sunndal Sparebank var i 2019 den første sparebanken i Norge som utstedte en grønn obligasjon, forteller administrerende banksjef Jonny Engdahl.

– Hittill har disse lånene til miljøformål vært begrenset til småkraftverk og nullutslippskjøretøy, men nå utvider vi til bygninger både innen privat- og bedriftsmarked, og fornybar energi.

God oversikt over grønne bygg

Byggene i det grønne rammeverket gjelder alt fra grønne boliger og fritidseiendommer til næringsbygg. Kvalifikasjonene som ligger til grunn er byggenes klimaavtrykk, byggeår og BREEAM-standarden (faktaboks lenger ned i saken).

Engdhal forteller at det er en «god bredde» i produktene i rammeverket, som ellers inkluderer fornybar energi, billån, boliglån og grønne næringslån. Rammeverket er lagt opp i tråd med grønne obligasjonsprinsipper som ble etablert i 2021. 

– Hvordan sikrer dere at prosjektene alltid er grønne og ikke har utilsiktede negative miljøkonsekvenser?

– Rammeverket er ikke hugget i stein og må oppdateres og justeres etter regulatoriske endringer. I dag er utgangspunktet at vi styrer utifra byggeår, og det har vi en god oversikt over i porteføljen, forteller Engdahl. 

Hvem skal betale?

Han legger til at en ekstern revisor avgir sine vurderinger om de grønne pengene fra investor er benyttet til det rammeverket sier at det skal brukes til. Banken skal rapportere dette før første gang for 2024, i 2025. 

– Impact-rapporten vil vise hvor mye det bidrar med mot lavslippssamfunnet. Tek17-standarden er utgangspunktet på boliger i 2024, og klimaavtrykket for boliger i 2024 versus en bolig bygget på 60-tallet er jo selvfølgelig helt forskjellig. Sånn sett får vi en tydelig impact.

Han legger til at Sunndal Sparebank, som alle banker, har en bred portefølje med høyutslipps- og lavutslippsbygninger, hvor mange av de eldre boligene aldri vil komme seg opp på «en fornuftig standard uten vesentlige inngrep».

– På de aller eldste må man for eksempel lekte ut veggene for å isolere bedre, skifte ut alle vinduer og lignende, og det koster mye. Spørsmålet er hvem som skal ta regningen.

Myndighetene må hjelpe

Engdahl tror at myndighetene etterhvert vil måtte komme på banen og hjelpe med ulike virkemidler for å hjelpe bankene med å gjennomføre det grønne skiftet, og etterlyser tydeligere virkemidler og støttetiltak.

– Vi trenger flere virkemidler over skatteseddelen og myndighetene kunne lagt til rette med Enova-støtte eller ROT-fradrag, slik de gjør i Sverige.

Han tenker seg at bankene etterhvert vil måtte prise mindre energieffektive boliger annerledes enn de mørkegrønne boligene.

– Vi er ikke der enda, men det er ikke utenkelig at det blir sånn i fremtiden, mener han.

Han legger til at med Norges forpliktelser til EØS og EU, vil myndighetene kjenne trykket og måtte komme med en virkemiddelkasse slik at næringsliv, banker, myndigheter og husholdninger kan trekke i samme retning. 

Svarteper-spillet har startet

– Jørund Buen, leder for bærekraft i Sparebanken 1 Sørøst-Norge, har sagt at det kan bli et «svarteper-spill» mellom bankene om energi-ineffektive bygg. Hva tenker du om dette?

– Det er ikke direkte eller tydelig fra alle bankene, men kappløpet har startet mellom bankene. Vi beveger oss forsiktig for vi må ha med oss alle, men de store bankene er tøffere i gjennomføringen enn de små bankene.

Han avslutter med å si at Sunndal Sparebank er stolte av å være én av fire Eika-banker med et grønt rammeverk for grønne obligasjoner og gleder seg til fortsettelsen.

– Nå er vi i gang, sier han.

LES OGSÅ:

Obos-banken jakter egne medlemmer:
– Vi er godt sikret og tåler litt uro

Banktopp om energieffektivisering: – For mye av ansvaret for omstillingen faller på bankene