KAPRITALKRAV
Finanstilsynet vil utjevne forskjellene mellom små og store banker – det er Eika glade for
Eika er fornøyd med Finanstilsynets tilnærming til innføring av EU-regelverk.
Publisert
Sist oppdatert
Det har vært stor spenning knyttet
til innføringen av EU-regelverket Basel IV. Regelverket har til hensikt å utjevne
forskjellene mellom IRB-bankene og standardmetode-bankene. Spenningen har vært
knyttet til muligheten for at norske myndigheter skulle bruke det nasjonale
handlingsrommet til å stramme inn EU-regelverket.
Nå har Finanstilsynet kommet med sitt høringsnotat der de blant annet foreslår å øke kapitalkravene for IRB-bankenes utlån til bolig- og næringseiendom og å begrense reduksjonen i kapitalkrav for utlån til næringseiendom etter standardmetoden. Konserndirektør for virksomhetsstyring bank i Eika, Marianne Groth, skriver i en epost til BankShift at hun er positiv til høringsnotatet.
– Vi er ikke ferdige med å gå igjennom Finanstilsynets forslag enda, men jeg ser at tilsynet selv sier disse endringene «vil redusere forskjellene mellom IRB- og standardmetodebankene», og at «resiprositet på virkemidlene kan også utjevne forskjellene mellom norske og utenlandske banker.» Det er i utgangspunktet godt nytt for alle norske lokalbanker. Det er jeg veldig glad for. Vi skal nå gå grundig igjennom forslaget og kartlegge hvordan våre eierbanker påvirkes og om vi bør gjøre justeringer i vårt implementeringsarbeid frem mot nyttår, skriver Groth.
Etter planene skal de nye kapitalendringene tre i kraft ved inngangen til 2025. Det har vært store forskjeller i kapitalkravene til IRB-banker og standardmetode-bankene etter at Basel I-gulvet ble fjernet for IRB-bankene i 2019. Endringene som nå blir innført har til intensjon å utjevne kapitalkravene mellom IRB-bankene og standardmetodebankene. Endringen i kapitalkravene refereres ofte til som innføringen av Basel IV, i realiteten er det sluttføringen av Basel III. Finansdepartementet kaller endringene «bankpakken 2021» i et oppdragsbrev til Finanstilsynet. Bankpakken består blant annet av CRR3 som er endringen av kapitalkravene.
Groth forklarer at det har vært knyttet stor spenning til endringene i Eika. Hun påpeker at CRR3 inneholder en rekke endringer som vil kunne gi betydelig mindre forskjeller i kapitalbinding mellom små og mellomstore banker og de største bankene i Norge for utlån til både privatpersoner og bedrifter.
– Bankene i Eika-alliansen har lenge jobbet for å få på plass en ny standardmetode så raskt som mulig. Det vakte stor begeistring da statssekretær Geir Indrefjord (Sp) fra Finansdepartementet var gjest på vår alliansesamling i mars og lovet innføring av regelverket samtidig med EU 1. januar 2025. Tidsplanene departementet har satt opp er imponerende, og det er svært gledelig å se at arbeidet så langt følger planen, skriver Groth.
Indrefjord har bekreftet tidsplanene ovenfor BankShift.
– Dette vil sikre likere kapitalkrav ut fra risiko for små og store banker. I det samme regelverket ligger det et nytt gulv og en del andre begrensninger for IRB-banker, har Indrefjord tidligere uttalt til BankShift.
IRB
BankShift har ikke lyktes i å få en av IRB-bankene til å uttale seg om hva de mener om høringsnotatet, annet enn at SR-Bank skal gjøre en grundig gjennomgang, og se på sitt høringssvar.
– Vi ønsker ikke å kommentere dette på stående fot. Det vi kan si, er at dette er en komplisert problemstilling som nå er ute på høring. Sparebank 1 SR-Bank skal lese høringsutkastet nøye og bidra konstruktivt inn i prosessen i Finans Norge. Vi kommer til å adressere spørsmål i vårt høringsinnspill, sier senior fagspesialist Craig Russel Lundervik Bøthum i Sparebank 1 SR-Bank til BankShift.
IRB
BankShift har ikke lyktes i å få en uttalelse fra en av Norges IRB-banker tirsdag morgen. Sparebank 1 SR-Bank sier banken nå vil se nøye på utspillet, og jobbe med sitt eget høringsinnspill.
IRB
