KUNDEUTBYTTE

DNB: – Påstanden om at alle banker kan betale ut kundeutbytte faller på sin egen urimelighet

Alle banker kan utbetale kundeutbytte, forklarer Finansdepartementet. Det er imidlertid noen forskjeller.

Even Westerveld, konserndirektør for Mennesker og Kommunikasjon i DNB
Publisert Sist oppdatert

I november kom Sparebankutvalget med sin rapport der de blant annet foreslo å skrote sparebankens mulighet til å utbetale kundeutbytte fra grunnfondet. 

DNB er en aksjebank og har verken grunnfond eller kundeutbytte. Banken har jobbet i flere år med å avskaffe ordningen med kundeutbytte fra grunnfond

Under Sparebankutvalgets utredningarbeid, hadde ni representanter fra DNB og Sparebankstiftelsen DNB flere møter med utvalget for å «diskutere temaer som er omfattet av utvalgets mandat», ifølge Sparebankutvalgets rapport.

Etter at utvalget var kommet med sin anbefaling, uttalte kommunikasjonsdirektør i banken, Even Westerveld, til DN at kundeutbytte er konkurransevridende og at det kun er et lite knippe banker som kan dele det ut.

Finansdepartementet poengterer imidlertid at det ikke finnes lovregler som sier at aksjebanker ikke kan opprette kundelojalitetsprogrammer.

Alle banker kan ha kundeutbytte

I en epost til BankShift skriver rådgiver i kommunikasjonsenheten i Finansdepartementet, Celine Lyse Augdal, følgende:

– Overskuddet i aksjebanker kan deles ut til aksjonærene som utbytte, holdes tilbake i banken eller brukes til å kjøpe tilbake aksjer. Overskuddet kan også deles ut til gaver etter allmennaksjeloven paragraf 8-6, skiver Augdal.

Hun forklarer at hvis kundeutbytte anses som markedsføring og ikke som en gave, inngår kundeutbytte som en del av den vanlige driften. Eventuelle kundelojalitetsprogrammer regnskapsføres i aksjebanker typisk som driftskostnader. Det til forskjell fra grunnfondsbanker og egenkapitalbevisbanker, som etter gjeldene finansforetakslov kan dele ut kundeutbytte fra grunnfondets andel av bankens overskudd.

Også i rapporten til utvalget blir det også pekt på at aksjebanker kan utbetale kundeutbytte dersom generalforsamlingen gir sin tilslutning (side 122). Det er et åpent spørsmål om DNB kunne fått med seg generalforsamlingen på å gi fra seg noe av overskuddet til et kundelojalitetsprogram.

Faller på sin egen urimelighet

Kommunikasjonsdirektør Westerveld i DNB skriver i en epost til BankShift at verken DNB, andre forretningsbanker eller aksjesparebanker har muligheten til å utbetale kundeutbytte, slik det praktiseres i dag.

– Påstanden om at alle banker kan betale ut kundeutbytte, faller på sin egen urimelighet, skriver Westerveld. 

Han forklarer at aksjebanker vil måtte finansiere et slikt kundelojalitetsprogram av eget driftsbudsjett, som en helt ordinær utgift. 

– Det er noe helt annet enn kundeutbyttebankene som kan ta dette fra lokalsamfunnets penger som var ment å gå til frivillighet og idrettslag, og i tillegg får de skattefradrag for det. Derfor er praktiseringen av kundeutbytte konkurransevridende, noe også sparebankutvalget trekker frem i sin rapport, skriver Westerveld. 

DNBs nest største eier, Sparebankstiftelsen DNB, mottar utbytte fra DNB og er gir gaver til lokal frivillighet, idrett og kultur i Norden.

Får skattelette på kundeutbytte

Et annet aspekt som tas opp i Sparebankutvalgets rapport, er at sparebankene ikke betaler skatt for kundeutbyttene fra grunnfondet, mens de må betale skatt på gaver til allmennyttige formål.

Utvalgets medlem Karin S. Thorburn skrev i et innlegg i DN, at det kunne gi bankene insentiv til å utbetale mer kundeutbytte. 

Medierådgiver i Skatteetaten, Erlend Fossbakken, forklarer at grunnen til at det er skattefritt, er at kundeutbyttet ble ansett som en kostnad pådratt for å erverve og sikre fremtidig skattepliktig inntekt for banken. Gitt samme argumentasjon, har også DNB også mulighet til å få skattefradrag på et eventuelt kundeutbytte.

– Skattemessig er vurderingstemaet om det er kostnad for å erverve og sikre fremtidig inntekt. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om utbetalingen har tilstrekkelig tilknytning til bankens skattepliktige inntekter, skriver Fossbakken i en e-post til BankShift.

Ikke helt det samme

Sparebankutvalget konkluderer likt med DNB, og mener at kundeutbytte er konkurransevridende. Leder for utvalget, Tore Bråthen, forklarer til BankShift at DNB ikke tilførte argumentasjonen noe nytt og at utvalgets konklusjon i forbindelse med kundeutbytte alt var tatt da de møtte banken.

– Sparebankutvalget foreslår ikke noe forbud mot kundeutbytte. Både grunnfondsbanker, sparebanker med egenkapitalbevis og aksjebanker kan bruke kundeutbytte så mye de vil så lenge dette skjer over resultatet, skriver Bråthen i en mail til BankShift.

Han påpeker at det er kundeutbytte som en overskuddsdisponering, som foreslås avskaffet. 

Bråthen poengterer at når kundeutbytte som brukes til overskuddsdisponering i grunnfondsbanker og sparebanker med egenkapitalbevis, belastes bare den delen av overskuddet som skulle gått til allmennyttige formål. 

Hvis kundeutbytte i stedet tas over driften, vil kundeutbyttet forholdsmessig redusere både den delen av overskuddet som ville gått til gaver til allmennyttige formål, og den delen som ville gått til utbytte på egenkapitalbevis.

– Sparebankutvalget har ikke uttalt seg om andre former for lojalitetsprogrammer. Det er således ikke noe til hinder for at sparebanker som i dag benytter kundeutbytte, isteden velger å sette lånerenten ned og utlånsrenten opp. Men dette vil naturligvis også redusere resultatet, kommenterer Bråthen.

LES MER: